– Vi opplever en krise i det tysk-amerikanske samarbeidet

Donald Trump skal til Europa, men dropper nok en gang å besøke Berlin.

(tyskpolitikk.no):  Tidlig onsdag morgen twitret den amerikanske presidenten Donald Trump at det planlagte besøket til Danmark avlyses, takket være statsminister Mette Fredriksens kjølige holdning til presidentens ønske om å kjøpe Grønland.

I skyggen av presidentens avlyste Danmark-besøk er det mange tyskere som biter seg merke i at Donald Trump også denne gangen velger bort Angela Merkel og Berlin når han setter kursen for Europa og G7-toppmøtet i franske Biarritz. 

Ingen amerikansk president i nyere tid har ventet like lenge med et bilateralt statsbesøk til Berlin som Donald Trump: Ifølge t-online besøkte Obama Tyskland etter bare 5 måneder i Det hvite hus, Bush ventet 16 måneder og Clinton ventet 18.

Det har nå gått hele 31 måneder siden Trump ble innsatt. Lite tyder på at den amerikanske presidenten planlegger en tur til Berlin med det første.

– Vi opplever en krise i det tysk-amerikanske samarbeidet, som jeg ikke trodde var mulig, forteller tidligere NATO-ambassadør Nicholas Burns til Der Spiegel.

Uenige om Iran

Det er mange årsaker til den diplomatiske krisen mellom Tyskland og USA. Redaksjonen til Der Spiegel peker ut håndteringen av Iran som temaet hvor uenighetene er størst.

– Det er ingen steder hvor overbevisningene er så forskjellige som ved temaet Iran. For første gang i forbundsrepublikkens historie begrunnet den tyske regjeringen valget om å ikke delta i en militæroperasjon eksplisitt med det faktum at USA skulle lede operasjonen.

Uttalelsen er myntet på tyskernes “nei” til den amerikanske oppfordringen om en eventuell operasjon i den persiske gulf.

Den tyske regjeringen har vært forkjempere for den såkalte atom-avtalen, hvor Iran forpliktet seg til å begrense sin anriking av uran, i bytte mot opphevelse av forskjellige økonomiske sanksjoner.

I mai 2018 valgte Donald Trump å si opp avtalen, til tyskernes store skuffelse.

“Antipodene” Merkel og Trump

Selv om den amerikanske presidenten har latt være å besøke Berlin, har Angela Merkel, som kutymen tilsier, vært på besøk i Det hvite hus. Statslederne har også møttes flere ganger i forbindelse med multilaterale arenaer som G7 og G20.

Da Donald Trump vant presidentvalget høsten 2016, valgte New York Times å gi Angela Merkel tittelen “Det liberale vestens siste forsvarer”.

Siden den gang har den amerikanske statslederen sette sitt merke på den internasjonale politikken, blant annet ved å si opp den såkalte Paris-avtalen, ved å si opp Iran-avtalen, ved å flytte den amerikanske ambassaden i Israel til Jerusalem, og ved å true det som er av handelspartnere med tollmurer og handelskrig.

Alle de nevnte eksemplene går på tvers av Angela Merkels ønsker for det internasjonale samarbeidet. Der Merkel ofte blir kalt “globalist” får Trump merkelappen “isolasjonist”.

For det en gang så varme transatlantiske samarbeidet hjelper det heller ikke at statsoverhodene heller ikke kan fordra hverandre på et personlig plan, dersom man skal tro det mediene forteller. 

Merkels fremtoning overfor Trump blir beskrevet som “løs og ledig, og ofte lett ironisk”. Samtalene skal være konstruktive og knappe, nettopp fordi ingen ser noe poeng i å tilbringe unødvendige minutter i samme rom.

Dette er også med på å forklare hvorfor Angela Merkel lot være å besøke Det hvite hus sist hun besøkte USA.

I slutten av mai mottok kansleren tittelen “æresdoktor” ved universitetet Harvard i Massachusetts, uten å tilkjennegi noe som helst ønske om et bilateralt møte med sin amerikanske motpol. På elegant vis lot Merkel være å nevne navnet til Trump i sin tale, samtidig som hun tok opp de moderne utfordringene med isolasjonisme og kontraproduktivt internasjonalt arbeid.

Forsvarsbudsjett og trusler om toll på tyske biler

Gjennom tweets og andre, mer tradisjonelle kommunikasjonsmetoder har den amerikanske presidenten gjort det klart og tydelig at han synes tyskerne er for gjerrige.

Tilbake i 2014, før Trumps tid, ble NATO-landene enige om en målsetning om at 2,0 % av landenes BNP skal budsjetteres til forsvaret årlig.

Ifølge tall fra NATO utgjør det tyske forsvarsbudsjettet kun 1,23 % av BNP i 2019, nok til å gjøre mannen i Det hvite hus rasende. 

Og sinnet har blitt til konkrete forslag om toll på import av tyske varer, blant annet biler og materiale som brukes i produksjon av biler.

Den nylig avgåtte kommisjonspresidenten Jean-Claude Juncker sørget for at de foreslåtte tollmurene ble utsatt. Den avtalte utsettelsen varer derimot bare til november 2019, som betyr at EU og tyskerne må til Washington DC for å forhandle igjen.

Tyskerne er langt unna å etterkomme Trumps krav om økte forsvarsbudsjetter. Når november nærmer seg er det dermed god grunn til å tro at presidenten nok en gang tar til Twitter for å lange ut mot Angela Merkel og co.

Tyske fingre krysses for demokratisk seier i 2020

Mye har gått på tverke i det tysk-amerikanske samarbeidet siden Donald Trump tok over for Barack Obama i januar 2017.

Av den grunn er det svært mange tyskere som krysser fingrene for at demokratene tar tilbake tronen ved det kommende presidentvalget høsten 2020. 

At Trump allerede er over halvveis i sin periode er antagelig en av grunnene til tyskernes fravær av diplomatisk interaksjon med USA og det amerikanske utenriksdepartementet. Ved å sitte stille i båten, og utsette det som utsettes kan, er det ikke umulig at tyskerne kan stå overfor en langt mer velvillig amerikansk president om litt over et år.

Det meste tyder på at Angela Merkel også gleder seg til å bli kvitt Richard Grenell, den amerikanske ambassadøren i Berlin. 

I kjent Trump-stil velger Grenell twitter som kommunikasjonsmetode, fremfor de etablerte forumene for interaksjon og samarbeid mellom Tyskland og USA. Fremfor å møte opp på offisielle arrangementer har ambassadøren prioritert intervjuer med Breitbart og andre, utradisjonelle medier.

Ifølge Der Spiegel har ambassadøren nærmest blitt fryst ut som følge av sin oppførsel og fremgangsmåte. Det dysfunksjonelle diplomatiet på bakken i Berlin er et illustrerende symptom på den bilaterale krisen landene imellom.

Foto: https://www.bundesregierung.de/breg-de/mediathek/fotos?page=5

 

Erik Rustad Markussen

Erik Rustad Markussen er redaktør for tyskpolitikk.no. I tillegg studerer han jus ved Universitetet i Oslo. Han har tidligere vært frilansjournalist for procycling.no, studentpraktikant på den norske ambassaden i Berlin, og arbeidet for rettshjelpsorganisasjonen Jussbuss.

Leave a Reply

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.

%d bloggers like this: