– Vi må reformere Dublin-avtalen

Von der Leyen gir håp – Polen og Ungarn står i veien for etterlengtet løsning på krisen i middelhavet.

(tyskpolitikk.no): Tre dager etter at hun ble valgt til å ta over jobben som kommisjonspresident i Den europeiske union, forteller 60 år gamle Ursula von der Leyen til den tyske avisen Bild at hun ønsker reform av EUs flyktningepolitikk.

– Vi må reformere Dublin-avtalen, for å få til mer rettferdighet og byrdefordeling, fortalte von der Leyen, myntet på EU-forordning nr. 604/2013, vedtatt i den irske hovedstaden Dublin.

Forordningen, som i utgangspunktet er gjeldende rett i alle EU- og EØS-landene, bestemmer at det EU-landet hvor asylsøkeren først ble registrert er ansvarlig for asylsaken til vedkommende søker. Det vil si, hvis en flyktning først ankommer Italia må italienske myndigheter behandle søknaden, og eventuelt gi asylsøkeren oppholdstillatelse.

– Den eneste måten vi kan sørge for stabile yttergrenser er ved å gi nødvendig hjelp til medlemslandene som blir utsatt for høyest trykk på grunn av sin posisjon på kartet, forteller den nyvalgte kommisjonspresidenten videre.

Møter motstand i Ungarn og Polen

Uttalelsene til von der Leyen er en håndsrekning til land som Italia og Hellas, som siden 2015 har vært de første landene millioner av flyktninger har ankommet på veien til trygghet i Europa.

Nødvendig hjelp til land som Italia og Hellas, som von der Leyen kaller det, vil innebære en avtale hvor flyktninger fordeles jevnt mellom alle medlemslandene. 

For å kunne realisere en slik avtale trenger syvbarnsmoren von der Leyen tilslutning fra samtlige 28 medlemsland, noe som så langt har vist seg vanskelig.

Ungarn og Polen, anført av partiene Fidesz og PiS, ønsker ikke å ta imot en eneste flyktning mer enn nødvendig, og sier seg svært fornøyde med å ikke ha kystlinje mot middelhavet.

Skipskaptein setter dagsorden i Tyskland

Denne sommeren har flyktningkrisen igjen preget det tyske nyhetsbildet.

I slutten av juni ble den tyske kapteinen Carola Rackete pågrepet av italienske myndigheter, etter at hun ankret opp på den italienske øya Lampedusa, uten tillatelse. 

Ombord hadde den 31 år gamle tyskeren over 40 flyktninger, som hadde tilbrakt over to og en halv uke til sjøs. På daværende tidspunkt mente Rackete at det ikke lenger var forsvarlig å fortsette jakten på en lovlig havn, og valgte derfor å legge til kai på den italienske middelhavsøya.

Aksjonen til den tyske kapteinen, og den påfølgende pågripelsen, har fått tyskere til å etterspørre konkrete løsninger. Uten statlige, og/eller internasjonale, redningsaksjoner har private skip blitt den eneste løsningen for å redde livene til de som fortsatt velger å krysse Middelhavet med båt. 

Så langt har løsningene uteblitt. Og mens Polen og Ungarn stritter imot, har flere land, deriblant Tyskland, begynt å sondere om en løsning hvor et utvalg medlemsland sammen fordeler asylsøkere på en mer rettferdig måte. 

En slik løsning er langt fra optimal, men kan likevel sørge for nødvendig, livreddende hjelp til tusenvis av båtflyktninger i Middelhavet.

Von der Leyens oppskrift

Den nyvalgte kommisjonspresidenten har så langt valgt en forsonende tone overfor de regjerende myndighetene i Polen og Ungarn. EU-parlamentet har iverksatt reaksjoner mot begge land, som en følge av domstolspåvirkning i Polen, og innskrenking av demokratiske rettigheter i Ungarn.

I etterkant av den hemmelige avstemningen i EU-parlamentet, hvor von der Leyen gikk seirende ut, spekuleres det i at appellen til Polen og Ungarn var nødvendig for den 60 år gamle kristendemokraten. Uten stemmer fra PiS og Fidesz ville hun ikke ha vunnet valget. 

Den forsonende tonen kan derfor være et resultat av kompromisser inngått før von der Leyen fikk jobben som kommisjonspresident.

Det er derfor naturlig å spørre seg hvordan den Brüssel-fødte syvbarnsmoren ønsker å overtale myndighetene i de to østeuropeiske landene til reform av Dublin-forordningen.

– Vi må slutte å peke på hverandre, vi må arbeide pragmatisk, finne løsninger som ikke er alt for langt unna, og som kan være lette å oppnå, fortalte von der Leyen til avisen Bild. 

Det er vanskelig å forstå akkurat hva noe slikt skal bety. En nærliggende tolkning er at den nye versjonen av Dublin-forordningen nettopp kan ende opp som en avtale hvor landene selv får adgang til å bestemme hvor stort ansvar de ønsker å ta.

Det spørs med andre ord om von der Leyens potensielle endringer fortjener merkelappen “reform”. Samtidig skal det ikke sees bort fra at et nytt ansikt på toppen av kommisjonen kan være medisin for forholdet til land som Polen og Ungarn. Fravær av sanksjoner kan kanskje bidra til mer velvillighet?

Foto: https://www.flickr.com/photos/bundeswehrfoto/

Erik Rustad Markussen

Erik Rustad Markussen er redaktør for tyskpolitikk.no. I tillegg studerer han jus ved Universitetet i Oslo. Han har tidligere vært frilansjournalist for procycling.no, studentpraktikant på den norske ambassaden i Berlin, og arbeidet for rettshjelpsorganisasjonen Jussbuss.

Leave a Reply

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.

%d bloggers like this: