Tysklands dobbeltmoralske nei til «Coronabonds»

KOMMENTAR: Italienske pasienter behandles på tyske sykehus. Samtidig nekter Merkel og co å etterkomme søreuropeiske rop om økonomisk hjelp.

(tyskpolitikk.no): Koronaviruset har sendt Tyskland, Europa og verden ut i en enorm økonomisk krise. Arbeidsledigheten er rekordhøy, og det vedtas gigantiske krisepakker for å komme borgere og bedrifter til unnsetning.

Italia og Spania er to av landene som så langt er hardest rammet, hvor over 27 000 mennesker har omkommet som følge av Covid-19, og økonomiene har stoppet opp.

Sammen med syv andre euroland, deriblant Frankrike, har Italia og Spania nå fremmet et ønske om at eurosonen skal ta i bruk et nytt finansielt verktøy, kalt «Coronabonds», for å bedre de økonomiske utsiktene i tiden som kommer. 

På tross av at den tyske regjeringen ønsker å vise et solidarisk og EU-vennlig ansikt utad, blant annet ved å behandle ca. 100 franske og italienske koronamsittede pasienter ved tyske sykehus, nekter tyskerne plent å ofre sin egen kredittverdighet til fordel for andre euroland.

Coronabonds

«Coronabonds» slekter på det allerede kjente konseptet «Eurobonds», et finansielt instrument flere av de søreuropeiske landene ønsket i kjølvannet av finanskrisen for snart 10 år siden.

Ideen går ut på at eurolandene tar opp lån som én enhet, og at lånegivere i finansmarkedene gir landene en felles rente, i motsetning til slik det er i dag, hvor landene tar opp lån hver for seg og får hver sin rente.

Jo tryggere økonomi, jo bedre rente, som innebærer at en trygg økonomi som den tyske får langt bedre renter enn land som Spania og Italia. Med Eurobonds slås landenes kredittverdighet derimot sammen, som betyr at Tyskland sannsynligvis må tåle høyere renter, mens Italia og Spania vil ende opp med å betale mindre for å få midlene de så sårt trenger.

Ifølge Tradingeconomics.com har Tyskland per 5. april 2020 en negativ rente på 0,44 %, på tiårslån. Italias rente er på sin side 1,54 %. 

1,54 % rente er ikke i seg selv avskrekkende høyt. Frykten er derimot at nedfrysning av økonomien kan føre til rask renteøkning, som igjen vil gjøre det langt verre for Italia å betjene sine lån, som igjen vil gå utover hva italienske myndigheter kan yte av bistand til sine borgere.

Forskjellen mellom Coronabonds og Eurobonds er at førstnevnte skal knytte seg til lån som direkte går til tiltak for å bekjempe viruset, på forskjellige måter.

Tyskland sier nei

Anført av Angela Merkels kristendemokratiske parti CDU (Christlich Demokratische Union) har den tyske regjeringen konsekvent vært negative til Eurobonds.

Tankegangen har vært at Tyskland ikke skal ofre sin egen, gode kredittverdighet for at andre land skal få gunstigere lån. 

Selv har tyskerne vært svært fornøyde med sin egen sparepolitikk. Siden 2011 har det tyske statsbudsjettet gjennomgående gått i pluss, som vil si at den tyske staten har tjent mer penger enn den har brukt.

Stolte over sin egen Austerität har den tyske regjeringen tatt til ordet for at veien til sunn økonomi er stramme budsjetter, fremfor ekspansiv pengebruk og investeringer. I kjølvannet av finanskrisen på starten av 2010-tallet gjorde Merkels regjering sitt for å prakke sparepolitikken på land som sårt trengte milliarder av euro til å komme seg på bena igjen.

Når de søreuropeiske nasjonene på ny ber om fellesgjeld og et instrument tilsvarende Eurobonds, er det mange i Tyskland som mener at land som Italia og Spania kan takke seg selv for å ikke ha skjerpet inn pengebruken, slik Tyskland selv har klart. 

Under Eurokrisen sørget Tyskland for å stable andre økonomiske mekanismer på beina, for å stagge de nedadgående spiralene, og for å stramme inn pengebruken til land som Hellas, Italia, Spania og Portugal.

European Stability Mechanism (ESM) er kanskje det mest kjente instrumentet. ESM gir land muligheten til å ta opp lån, finansiert av et felleseuropeisk fond. I møte med koronakrisen ønsker tyske myndigheter nå å blåse nytt liv i ESM, og bruke instrumentet til å gi land som Italia og Spania lån. 

Foreløpig har Italia derimot sagt klart ifra at de ikke ønsker å ta i bruk ESM. For med lån fra ESM følger strenge sparetiltak, tiltak det kan bli svært vanskelig å overholde dersom økonomien går ad undas som følge av koronakrisen.

Dobbeltmoralsk

I det europeiske ordskiftet er tyskerne svært opptatt av å fremstå solidariske og EU-vennlige. Helt siden andre verdenskrig har tyske regjeringer vært en av de fremste støttespillerne for felleseuropeisk samarbeid.

I koronakrisen har den solidariske tankegangen særlig kommet til uttrykk ved at Luftwaffe har flydd koronasmittede pasienter til Tyskland fra Frankrike og Italia, for å gi livsnødvendig helsehjelp.

Når det kommer til økonomisk bistand har den tyske regjeringen derimot delvis snudd ryggen til.

Det er vanskelig å kritisere at Tyskland gir livreddende helsehjelp til koronasmittede italienere og franskmenn. Samtidig taler det meste for at Tysklands intensjon har vært fremtidig good will, og at bistanden gjør det langt verre for italienske myndigheter å kritisere tyskernes økonomiske bidrag.

I Italia er misnøyen stor. På sosiale medier brennes EU-flagg, og tyskerne gis huden full for fraværende solidaritet. Mange benytter også anledningen til å minne om at Italia, og mange andre land, halverte Tysklands gjeld etter andre verdenskrig i 1953. 

Det er gode grunner til at Tyskland burde revidere sin holdning til både Eurobonds og Coronabonds. I alle fall så lenge de ønsker å opprettholde imaget som et samarbeidsvillig, solidarisk EU-land med ønske om felleseuropeisk samarbeid. 

Med kongen av fake news i Det hvite hus har Angela Merkel og co ønsket å fremstå som en motpol, som forholder seg til fakta, og gir saklige og god fremstillinger av faktiske og politiske realiteter.

Dersom Tyskland ikke snur i spørsmålet om Corona- eller Eurobonds, og fortsetter å deklamere seg selv som et integrasjonsvillig EU-land, spørs det hvor lenge troverdigheten varer.

I Italia har de for lengst identifisert de dobbeltmoralske holdningene. Det kan også bli langt verre.

Foto: https://www.flickr.com/photos/radziejewski/

Erik Rustad Markussen

Erik Rustad Markussen er redaktør for tyskpolitikk.no. Han er jurist, styremedlem i Rettspolitisk forening, og har tidligere vært praktikant ved den norske ambassaden i Berlin. Siden høsten 2018 har han skrevet om tysk politikk for Agenda magasin.

Leave a Reply

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.

%d bloggers like this: