Tyskland tar fatt på «koronaformannskapet»

GJESTEKOMMENTAR: Utfordringene står i kø når Tyskland overtar formannskapet i Det europeiske råd. 

(tyskpolitikk.no): 1. juli tok Tyskland over det roterende formannskapet i Det europeiske råd.

Foruten pandemien står en rekke utfordringer på vent, som Brexit og EUs langtidsbudsjett. Det er mye som står på spill og forhandlingene vil bli krevende.

Sist Tyskland satt ved roret i Det europeiske råd var våren 2007. Den gang så verden ganske annerledes ut enn den gjør i dag. Bulgaria og Romania ble medlemmer av EU, medlemsforhandlingene med Serbia og Tyrkia ble henholdsvis gjenopptatt og videreført, og EUs nærområder i øst var en viktig prioritering for Tyskland.

Angela Merkel var også den gang forbundskansler, men hennes kollegaer Tony Blair og Jacques Chirac er det lenge siden vi både har hørt og sett noe til.

Utfordringene står i kø

Når det gjenforente Tyskland nå for fjerde gang skal lede Det europeiske råd, står utfordringene i kø; Covid-19, Brexit og MFF – EUs langtidsbudsjett.

Sammen med rådspresident Charles Michel har Tyskland lagt opp en plan for det kommende halvåret som skal få EU igjennom det Merkel karakteriserer som den største prøvelsen siden opprettelsen av EU.

Om de lykkes, vil tiden vise.

Like før koronakrisen slo inn over Europa la den tyske regjeringen frem sitt tentative program for formannskapsperioden. Hovedbudskapet var å fremme «et innovativt Europa basert på digital og teknologisk suverenitet, styrket konkurranseevne og utforming av en bærekraftig og stabil finansiell arkitektur».

På grunn av pandemien har Tyskland vært nødt til å justere sine prioriteringer.

Koronakrisen og håndteringen av utfordringene Europa står overfor måtte naturlig nok komme i første rekke. Den globale helsekrisen har fått følge av en global økonomisk krise.

– Europa skal være motoren bak globale, multilaterale løsninger. Alt som kan utrettes under denne første, virkelig verdensomspennende krisen i dette århundre, kan kun gjøres på europeisk plan, fremhever utenriksminister Heiko Maas (SPD).

Tysklands øvrige prioriteringer som migrasjon, digitalisering og EUs grønne giv – den såkalte European Green Deal – måtte komme i andre rekke, og den tyske formannskapsperioden kan grovt sett deles inn i to kategorier prioriteringer: én kategori som gjennomføres og én kategori man ønsker å ha fokus på.

EUs langtidsbudsjett og gjenreisningsfond

Øverst på agendaen står MFF – Multi Finacial Framework – EUs langtidsbudsjett for perioden 2021-2027.

Det trengs enighet om budsjettet allerede i sommer da utarbeidelsen av de ulike finansieringsprogrammene og nødvendige juridiske betingelser må ferdigstilles innen utgangen av 2020. I tillegg vil langtidsbudsjettet også fungere som et redningsprogram for å bekjempe de helsemessige og økonomiske konsekvensene av pandemien, noe som vanskeliggjør forhandlingene ytterligere.

Tyskland og Frankrike presenterte 18. mai et forslag om et EU-fond på 500 milliarder euro til fordeling mellom de EU-land, regioner og sektorer som var blitt hardest rammet av pandemien. Initiativet har møtt motstand, men banet likevel vei for Kommisjonens forslag til redningspakke, Next Generation EU, og var et svært viktig signal til Kommisjonen og andre EU-land om at Tyskland og Frankrike stiller seg bak en enestående redningspakke i solidaritet med de økonomisk svakere medlemslandene.

Dette kan også kalles historisk. Tyskland har lenge vært sterk motstander av opptak av felles EU-gjeld og forslaget representerer også et vannskille hva gjelder europeisk integrasjon innen finanspolitikk, og ville vært utenkelig pre-korona.

Utfordringene går nå på å finne en balanse mellom fordelingen av lån og tilskudd, og viktige spørsmål som må avklares er hvem som får hva og hvor mye, og hvilke kriterier og forutsetninger pengene kommer med. Håpet er å ha på plass en avtale om EUs langtidsbudsjett og gjenreisningsfond etter toppmøtet i Brussel 17. og 18. juli.

Det avgjørende blir å finne en løsning som kan aksepteres både av EUs såkalte “frugal four”, Sverige, Nederland, Danmark og Østerrike, og de sør-europeiske landene som er sterkt rammet av koronakrisen.

Frankrike og Tyskland drar i hvert fall i samme retning, og «den fransk-tyske motoren er sterkere enn noen gang», hevdet Merkel og Macron da de møttes ansikt til ansikt denne uken i Meseberg, like nord for Berlin.

Koronaformannskapet

Viruset har satt sitt preg på dagliglivet og vil også ha en sterk påvirkning på det tyske formannskapet.

«Koronaformannskapet», som det blir kalt i Brussel, er nok en treffende betegnelse.

Reise- og møtevirksomheten er sterkt berørt og tyskerne anslår at kapasiteten vil reduseres med hele 30 %, noe som vil kompenseres med virtuelle møter. Mangel på de uformelle møtene og samtalene regjerings- og statslederne imellom vil uansett merkes.

Om ikke det var nok så vil det tyske formannskapet også bære preg av Brexit. Statsminister Boris Johnsen har gjort det klart at de ikke vil be om en forlengelse av overgangsperioden og fastholder på at Storbritannia skal forlate EU 1.1.2021.

For Tyskland har det hele tiden vært en viktigere prioritet å beskytte det indre markedet enn for enhver pris å oppnå en avtale med Storbritannia. Forhandlingene vil intensiveres i juli og en avtale bør senest være på plass i slutten av oktober, slik at den kan tre i kraft ved årsskiftet.

Tyskland startet opp formannskapsperioden 1. juli og er første land ut i den kommende formannskapstroikaen sammen med Portugal og Slovenia.

Det er liten tvil om at tyskerne har krevende måneder foran seg, under mottoet Gemeinsam. Europa wieder stark machen.

Foto: https://twitter.com/eu2020de?lang=de

Sjur Rynningen Bie-Lorentzen jobber som EU-rådgiver ved Osloregionens Europakontor i Brussel. Utdannet lektor i tysk og matematikk ved bl.a. Universität Wien og Humboldt-Universität zu Berlin. Styremedlem i Tyskforum og Tysk-Norsk Ungdomsforum. Tidligere praktikant ved Den norske ambassaden i Berlin.

Leave a Reply

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.

%d bloggers like this: