Tyskland med nøkkelrolle under toppmøte om Europas økonomi

KOMMENTAR: Tyskerne vendte om og støtter nå forslag om å la EU låne egne midler til gjenreisingen av Europas økonomier. Hvorfor endret Merkel mening?

(tyskpolitikk.no): Det tales om et skjebnesvangert øyeblikk i EUs historie når de europeiske regjeringssjefene samler seg i Brüssel denne helgen for ekstraordinære forhandlinger om unionens pengebruk de neste årene.

Håndteringen av pandemien og gjenoppbygging av økonomi og samfunn er utgangspunktet for diskusjoner med 1800 milliarder euro på spill.

Flerhodet krise til tross, det er ingen umiddelbar samling i sikte: Uenighetene om hva EU-prosjektet skal innebære av forpliktelser, økonomiske overføringer, samt fordeling av oppgaver mellom union og nasjonalstat, forblir.

Det er Angela Merkel og Tyskland – som nå har overtatt det rullerende nasjonale presidentskapet i Det europeiske råd under mottoet “Sammen for Europas gjenreising” – som er den avgjørende aktøren for nødvendig enstemmighet blant medlemslandene.

Konfliktfylt budsjettrunde og pandemirespons

Ved helgens toppmøte skal statslederne løse to oppgaver: Den første er at landene må bli enige om den syvårige totalsummen for EU-kommisjonens årlige budsjetter, det såkalte Multiannual Financial Framework (MFF).

I februar skrev tyskpolitikk.no om land i sør og øst som ønsker mer penger inn til EU og ønsker et syvårsbudsjett nær 1300 milliarder euro, mens en gruppe bestående av Danmark, Nederland, Sverige og Østerrike med sine kritiske innvendinger nå omtales som “sparebanden” og vil ha det ned mot 1000 milliarder. EU-kommisjonen har lagt seg på 1100 milliarder euro.

Budsjettforhandlingene skal foregå i kombinasjon med håndteringen av pandemi og økonomisk krise. 195 000 europeere er døde som følge av viruset. Økonomier som Italia og Spania forventes redusert med over ti prosent inneværende år. Svekket økonomisk utvikling i kombinasjon med økte forpliktelser på utgiftssiden setter stort press på offentlige budsjetter.

EU-kommisjonen foreslår 750 milliarder i gjeldsopptak

I tillegg til budsjettrammene foreslår EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen 750 milliarder euro som gjennom EU skal gå til medlemslandene. Av disse euroene skal 655 milliarder gå til gjenoppbyggingsstøtte til landene, 56.5 milliarder til investeringer og å få økonomien i gang igjen, samt 38.7 milliarder til forskning og bistand.

Det særegne med disse midlene er at kommisjonen ønsker å hente dem inn fra finansmarkedene på egenhånd. På den måten skal medlemslandene – og da etter størrelse – kollektivt stå inne for gjeldsopptaket og over tid betale tilbake over EU-budsjettet.

Kommisjonens forslag baserer seg på et oppsiktsvekkende initiativ fra Frankrike og Tyskland i mai. Til Frankrikes store overraskelse – de har lenge vært villige til å la EU få mer selvstendig økonomisk tyngde – var konservative Angela Merkel plutselig om bord ideen om å kollektivisere gjeld.

Tyskerne har gjennom store deler av 2000-tallet, og særlig etter eurokrisen, forpliktet seg til streng offentlig pengebruk – popularisert gjennom deres svarte null; offentlige budsjetter skal være balanserte og staten skal ikke låne seg ut av økonomisk uføre.

Tyskerne har tidligere vært mot eurobonds, og til og med i mars avviste Merkel såkalte korona-obligasjoner. Tonen er noe annerledes i dag.

Tysk domstolsavgjørelse var Merkels oppvekker

Financial Times skriver at tyskerne, som det siste året har slitt med økonomien, tok innover seg hvor belastende virusutbruddet ville være på økonomien. I mars vedtok Forbundsdagen en krisepakke på 750 milliarder euro for å sikre tysk økonomi. Finansavisen beretter at Merkel også fryktet at pandemiens økonomiske virkninger ville utfordre europeisk samhold.

Det som likevel fikk det til å tippe over, mener den britiske avisen, var da den tyske konstitusjonsdomstolen i begynnelsen av mai utfordret lovmessigheten til den europeiske sentralbankens handlinger i etterkant av eurokrisen: Samtidig som domstolen understreket behovet for økonomisk-politiske verktøy i EU-samarbeidet, innså den tyske regjeringen at man i det europeiske samarbeidet ikke kan hvile på sentralbanken alene under nedgangstider.

Dermed – og i kombinasjon med økt oppslutning til Angela Merkels krisehåndtering – gikk Tyskland sammen med Frankrike og presenterte en mulighet for EU: Kommisjonen kan ta opp gjeld og 500 milliarder euro av disse kan gå som tilskudd, ikke lån, til hardt rammede medlemsland. Land i sør og øst ønsket forslaget velkommen, “sparebanden” var skeptisk.

Kritiske Nederland og Østerrike krever reformer i andre land

Hvem skal motta og hvem skal betale, spør Østerrikes kansler Sebastian Kurz retorisk i intervju med Frankfurter Allgemeine Zeitung. Han er ikke mot støtte, men i motsetning til tilskudd – slik det fransk-tyske forslaget legger opp til – vil Kurz gi støtten til land i form av lån.

Det skal ikke bli noen overføringsunion, sier østerrikeren. Ifølge ham skal ikke europeisk pengebruk gå til sosiale forpliktelser, men til konkurransefremmende investeringer i for eksempel digitalisering. Kurz mener at støtte, i form av lån, skal presse frem reformer fra mottakerlandene, som liberaliseringer i arbeidsmarkedet.

De samme tonene kommer fra nøysomhetspartner Mark Rutte, statsminister i Nederland, som ønsker et EU preget av praktisk orientert økonomisk samarbeid, ifølge Süddeutsche Zeitung.

Sammen med Mette Fredriksen i Danmark og Stefan Löfven i Sverige vil Kurz og Rutte få mye oppmerksomhet under helgens møte.

På den andre siden vil Italias Guiseppe Conte og Spanias Pedro Sanchez kjempe for tilstrekkelig med penger – ikke et svakt kompromiss, slik den italienske statsministeren formulerte det.

EU – nasjonalstaten eller føderalisme?

Den aktuelle debatten om budsjett, krisepenger og forpliktelser overfor hverandre peker på en større overordnet debatt. I nyhetsmagasinet Der Spiegel fører kommentator Henrik Müller et argument i retning av tettere europeisk integrasjon når han mener medlemslandene krangler mer om hvem som får mest fremfor å diskutere hvilke tiltak og formål europeiske midler skal gå til. I tillegg mener Müller at EU-parlamentet burde hatt mer å si i utformingen av EUs pengebruk – det sikrer utgiftene større demokratisk legitimitet.

Finansavisen Handelsblatt med Ruth Berschens ser for seg at krisemidlene i EU-regi har noe for seg så lenge de brukes riktig og innebærer, slik Kurz og Rutte har ytret, reformer i mottakerland.

Denne helgen står Angela Merkel med det tyske linjeskiftet i sentrum. Merkel, som vil bort fra “nord og sør”-tankegangen, og Tyskland, under mottoet “Gemeinsam. Europa wieder stark machen.”, vil bygge broer og søke løsning.

Foto: Angela Merkel i samtale med Emmanuel Macron i 2017, av Annika Haas. Hentet fra Flickr EU2017EE Estonian Presidency. https://www.flickr.com/photos/eu2017ee/

Tevje Hetlelid

Masterstudent i samfunnsøkonomi bosatt i Berlin.

Leave a Reply

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.

%d bloggers like this: