Kutter i forsvarsbudsjettet

“Det sorte null” gjør det vanskelig å overholde NATO-målsetningen om å bruke 2 % av BNP på forsvaret. 

(tyskpolitikk.no): Ifølge Spiegel Online skal finansminister og visekansler Olaf Scholz (SPD) ha besluttet at det tyske forsvaret får om lag 3,5 milliarder euro mindre i 2020 enn først antydet.

I 2019 tildeles forsvarsdepartementet til sammen 43,2 milliarder euro. Opprinnelig skal planen ha vært å øke budsjettet til 47,2 milliarder i 2020. Nå melder flere mediehus at økningen blir langt lavere enn ventet, og at forsvarsdepartementet “bare” får 44,7 milliarder å rutte med neste år.  

Mindre penger betyr at flere gigantprosjekter må skrotes. Milliardene skulle etter planen gå til nye transporthelikoptere, et nytt skip til den tyske marinen, og en modernisering av det tyske rakettforsvaret.

Nyheten er et enormt nederlag for forsvarsminister Ursula von der Leyen (CDU), som har lovet å bruke mer penger på forsvar, i tråd med NATO-toppmøtets vedtak av 2014 om at alle medlemslandene skal bruke tilsvarende 2 % av landets BNP på forsvaret innen 2024.

Med knappe 42 milliarder euro utgjorde det tyske forsvarsbudsjettet 1,35 % av landets BNP i 2018. Ifølge NATO skal 15 medlemsland ha brukt en større andel av BNP. Øverst på lista rager USA, med 3,5 % av BNP. Norge brukte 1,6 % i 2018. 

Likevel er Tyskland alliansens fjerde største bidragsyter. Bare USA, Storbritannia og Frankrike brukte mer penger på forsvaret i 2018.

Telefonsamtale med Trump

Lørdag 23. mars informerte Det hvite hus at den amerikanske presidenten Donald Trump skal ha hatt en lengre samtale med Angela Merkel over telefon, hvor NATO og Tysklands bevilgninger til alliansen skal ha vært et av flere tema.

Så langt har den kontroversielle presidenten vist stor misnøye med Merkel, og hennes nedprioritering av forsvarsbudsjettet. Nyheten om at tyskerne nok en gang velger bort oppgraderinger av forsvaret, faller neppe i god jord på andre siden av Atlanteren. 

Som følge av enormt press fra den amerikanske presidenten har Merkel og co allerede strekt seg lengre enn planlagt. I februar skal regjeringspartiene ha kommet til enighet om å i alle fall øke forsvarsbudsjettet til 1,5 % av BNP innen 2024.

Nyheten om økonomisk stagnasjon i det tyske markedet, og en økonomi som ikke gjør like lange steg fremover som forventet, har derimot fått finansminister Scholz til å skru igjen pengekrana i Berlin.

“Det sorte null”

I 2009 vedtok både Forbundsdagen og Forbudsrådet en grunnlovsendring som innebar at Tyskland ikke kan låne mer penger enn landet tjener i løpet av et år (Schuldenbremse, gjeldstak).

Finanskrisen sørget for at statsgjelden økte med 30 %, fra 65 % av BNP til over 85 %. Lånene var nok til at to tredjedeler av nasjonalforsamlingen ønsket en rigid regel av grunnlovs rang til å verne den tyske økonomien fra ny, potensiell statsgjeld. 

På folkemunne blir gjeldstaket ofte kalt “det sorte null”, og knyttes særlig til tidligere finansminister Wolfgang Schäuble (CDU), som hadde ansvaret for det tyske statsbudsjettet fra 2009 til 2017.

Med Schäuble i spissen har kristendemokratene i CDU og CSU vært de ivrigste forsvarerne av gjeldstaket. Blant sosialdemokratene i SPD er det derimot nok av de som mener regelen er handlingslammende, og at en relativt sterk tysk økonomi heller burde brukes til investeringer i infrastruktur gjennom nye lån.

Da regjeringsavtalen mellom CDU, CSU og SPD ble undertegnet for litt over ett år siden, gikk sosialdemokratene likevel med på å fortsette jakten på “det sorte null”. Anført av finansminister Olaf Scholz har den sittende regjeringen holdt seg til doktrinen, noe som skaper misnøye både hos partier til venstre, og hos verdens mektigste mann i Det hvite hus.

Hvor lenge holder NATO?

Det er liten tvil om at det nordatlantiske samarbeidet vakler som følge av at Donald Trump flyttet inn i Det hvite hus. Den amerikanske presidenten har allerede truet med å trekke seg fra den tradisjonsrike alliansen, og flere av de europeiske statslederne har begynt å forberede seg på en tid uten sikker støtte fra USA.

Frankrikes president Emmanuel Macron har tatt til ordet for å etablere en felleseuropeisk hær, noe Angela Merkel og hennes kristendemokratiske parti foreløpig virker positive til. Partiet til Manfred Weber, Spitzenkandidaten til den konservative partigruppen EPP, har til og med programfestet et ønske om en EU-hær.

At den tyske regjeringen ikke strekker seg etter målsetningen om to prosent av BNP, viser at Trumps Twitter-angrep ikke tas fullstendig på alvor. Selv om en europeiske armé er langt fra en realitet, er Merkel og co temmelig trygge på at NATO vil holde i alle fall frem til 2020.

Med valgseier til de amerikanske demokratene om litt over ett år kan problemet uansett være løst. 

Det er likevel verdt å merke seg at Wales-avtalen, og vedtaket om 2 %-målet, ikke bare er vedtatt av USA. Selv om presset blir langt lavere uten Trump ved roret, er det mange andre land som forventer at også Tyskland skal øke sitt bidrag.

Det spørs med andre ord hvor lenge den tyske regjeringen klarer å fortsette med “det sorte null”. Der hvor Norge kan dykke ned i oljefondet for å kjøpe et nytt krigsskip, må tyskerne øke statsgjelden betraktelig.

Foto: https://www.flickr.com/photos/oscepa/

Erik Rustad Markussen

Erik Rustad Markussen er redaktør for tyskpolitikk.no. I tillegg studerer han jus ved Universitetet i Oslo. Han har tidligere vært frilansjournalist for procycling.no, studentpraktikant på den norske ambassaden i Berlin, og arbeidet for rettshjelpsorganisasjonen Jussbuss.

Leave a Reply

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.

%d bloggers like this: