Symbolpolitikk i Aachen

Merkel og Macron sa ja, men det ulmer under overflaten i det fransk-tyske ekteskapet.

(tyskpolitikk.no): Europas power couple fornyet løftene i den vesttyske byen Aachen 22. januar. Aachen-avtalen er et tillegg til den 56 år gamle Elyséeavtalen, vennskapsavtalen som står som selve symbolet på forsoningen mellom Tyskland og Frankrike i europeisk etterkrigstid.

Det 16-siders dokumentet tar for seg det bilaterale forholdet og felles fransk-tyske prioriteringer i Europa og EU. Tidspunktet for avtalen begrunnes i innledningen:

-Det er på tide å heve det bilaterale forholdet til et nytt nivå og å forberede seg på nye utfordringer som begge landene og Europa står overfor i det 21. århundre.

Mens britene prøver å hale i land Brexit og EUs østlige flanke kjører solo med Polen og Ungarn i spissen, er multilateralt arbeid en gjennomgående rød tråd i Aachen-avtalen. At den amerikanske presidenten er i åpen verbal krig med EU, kan også ha vært en medvirkende faktor til at den tyske og franske regjeringen ville statuere et eksempel i Aachen.

Den symbolske dimensjonen er klar, men avtaleteksten er vag der hvor landene er uenige. I styrkingen av EUs forsvarspolitikk og en sterkere økonomisk union – to uttalte mål i avtalen –  er det langt fra Berlin til Paris. 

Euro til besvær

En fornyelse av Elyséeavtalen var Macrons ide, hvor naboen øst for Rhinen kom noe haltende etter. Det er ikke første gang 41-åringen er prisgitt tyskernes langsome tempo. Pro-europeeren måtte vente lenge på svar fra Kanzleramt, da felles reformforslag for EU for første gang ble lagt fram i juni 2018.    

På den tyske regjeringens representasjonsbolig i Meseberg kom duoen hverandre noe nærmere i etableringen av et europeisk pengefond, men dette var på høyden av Horst VS. Angela i fjor sommer, hvor kansleren var sterkt svekket på grunn av uenigheter om grenseavvisninger internt i regjeringen. 

Den franske presidentens visjon om et eget budsjett for eurosonen og en finansminister i EU fikk ikke gehør i Kanzleramt. Innad i de tyske kristendemokratene er det stor motstand mot alt som kan peke i retning “transferunion”. Opprettholdelsen av die schwarze null, hvor den tyske staten ikke tar opp ny offentlig gjeld, har også blitt videreført under sosialdemokratene, med tidligere ordfører i Hamburg, Olaf Scholz, som finansminister.

Fransk uavhengighetstrang vs. tysk parlamentshær

Mye av Aachen-avtalen dedikeres til landenes mål om å koordinere forsvarspolitikken.

– Det er Frankrikes uavhengighetstrang, kombinert med Tysklands sterke uvilje mot en militærallianse med angrepsprofil, som skaper dynamikken i den alternative sikkerhetspolitiske tenkningen i Europa, skriver Sten Inge Jørgensen i boken Vi som elsker Europa.

Mens Frankrike tradisjonelt har hatt et mer offensivt forsvar direkte underlagt Elyséepalasset, er Bundeswehr i stor grad prisgitt det tyske parlamentet. Tyskerne har generelt vært tilbakeholdne med væpnede styrker i utenlandsoperasjoner. Regjeringen må innhente samtykke fra Forbundsdagen for at innsatser utenfor Tyskland skal være lovlig gjennomført.

Bundeswehrs deltagelse kan kun gjennomføres i et system av kollektiv sikkerhet og med et fredsbevarende formål. Merkel har ikke vært overbegeistret for Macrons European Intervention Initiative (EII), et initiativ som samler land med operative styrker som ønsker å handle militært sammen utenom det bestående rammeverket i EU, NATO og FN.

Uenighet om eksport av militærutstyr

Noe av det mer ambisiøse i Elysée 2.0, er å ha samme standarder for eksport av militærutstyr på felles prosjekter. 

Ifølge Der Spiegel, truet den franske regjeringen i fjor høst med å trekke seg fra et prosjekt om utvklingen av fransk-tyske jagerfly. Bakgrunnen for trusselen skal ha vært Paris ikke ville ha noen innskrenkninger på hvilke land som kan kjøpe flyene. Å samarbeide om forsvar er en viktig prioritet for å gjøre Europa mindre avhengig av amerikansk forsvarsindustri.

På grunn av den drepte saudiske journalisten Kashoggi, har Tyskland inntil videre fryst våpeneksporten til Saudia-Arabia, mens Frankrike har opprettholdt leveransene. Lite tyder på at Berlin og Paris vil legge seg på samme linje.  

Har den fransk-tyske motoren utspilt sin rolle?

Selv om Tyskland og Frankrike skulle lykkes i å finne kompromisser på de mest kontroversielle temaene, er det på langt nær sikkert at de 26 andre EU-landene ser til den fransk-tyske linjen. Det er en stund siden Frankrike og Tyskland var de eneste toneangivende i Europa. Det europeiske landskapet har blitt mer krevende og uoversiktlig, og mye har forandret seg siden euroen og Schengen-samarbeidet utgikk fra et fransk-tysk initiativ. 

Siden 2004 har 13 nye land blitt tatt opp i EU, noe som av naturlige årsaker har gjort det europeiske samarbeidet mer heterogent. Tyskland og Frankrike er riktignok de to største landene etter innbyggertall i unionen, og har en heldig geografisk posisjon midt i Europa, men østutvidelsene har gjort landenes relative vekt i unionen mindre.

Aachen-avtalen er et motsvar på stadig flere staters forsøk på å styrke nasjonalstatenes rolle i EU. Om M&Ms bekjennelse til grenseoverskridende samarbeid er representativt for hele unionen per nå, er heller tvilsomt.

Avtalen er et sterkt symbol på den tysk-franske forsoningen og et klart stikk mot høyrekreftene i Europa. Det er likevel den praktiske gjennomføringen som vil avgjøre om avtalen er mer enn en påminnelse om en svunnen tid.

Foto: CDU

Hanne Aukrust Waagan

Hanne Aukrust Waagan er 24 år, fra Kristiansund i Møre og Romsdal, og jobber som studentpraktikant ved den norske ambassaden i Zagreb. 2014-2018 bodde hun i Berlin og Leipzig. Hun har en bachelor sosiologi fra universitetet i Leipzig.

One thought on “Symbolpolitikk i Aachen

Leave a Reply

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.

%d bloggers like this: