Spørsmålet alle vil ha svar på

Hvorfor dør færre av Covid-19 i Tyskland enn i Italia, Spania og Frankrike?

(tyskpolitikk.no): Sammenlignet med mange andre land er de korona-relaterte dødstallene i Tyskland foreløpig lave.

Ifølge Johns Hopkins University har 3022 tyskere mistet livet etter å ha blitt smittet av det nye koronaviruset, per 13.04.2020 kl. 12.00. 

Til sammenligning har over 19 000 italienere omkommet. I Spania er tallet på over 17 000, og i Frankrike har over 14 000 omkommet.

Uansett hvordan man regner på det, er tallene i Tyskland lave. Både med tanke på at Tyskland, med sine 82 millioner, har en langt større befolkning enn de nevnte landene, men også sett i forhold til antall smittede.

I følge Deutschlandfunk har over 30 mennesker per 1000 innbyggere omkommet i både Italia og Spania. I Tyskland er tallet ca. tre døde per 1000 innbyggere. 

Blant personene som har fått påvist smitte, har over 12 % omkommet så langt i Italia. I Storbritannia er tallet nesten like høyt. I Tyskland er tallet derimot 2,2 %. 

Tallene er oppsiktsvekkende, og har ført til at både tysk og internasjonal presse har skrevet side opp og ned om hvorfor tallene er så lave.

Alle ser ut til å være enige om at det er vanskelig å peke på én enkeltårsak, og at det kan være mange grunner til at Tyskland foreløpig har klart seg bedre enn for eksempel Frankrike, Spania og Italia.

Vi har forsøkt å samle trådene.

Tidlig ute med å teste mange

Robert Koch-instituttet, som kan sammenlignes med det norske folkehelseinstituttet, har lenge vist til at Tyskland var tidlig ute med å teste mange. På den måten skal helsemyndighetene raskt ha fått oversikt over smittetilfeller, og med det klart å begrense videre smitte.

Rask og tidlig testing tilsier at mørketallene er langt lavere i Tyskland enn for eksempel Spania og Italia, som igjen gir færre dødsfall per påviste tilfelle av smitte.

I tillegg har den omfattende testingen sørget for kartlegging av mange som kun har hatt milde symptomer. Jo høyere antall testede med milde symptomer, jo lavere blir også dødsraten.

Tyske helsemyndigheter har uttalt at planen er å teste enda flere i tiden som kommer, og at utbredt testing er veien til å bekjempe pandemien.

Innen april er omme skal Tyskland ha infrastruktur til å teste så mange som 200 000 per dag. 

40 000 intensivplasser

Før koronaviruset kom til Europa hadde Tyskland allerede over 27 000 intensivplasser. Ifølge Bayerrischer Rundfunk skal tallet nå være på over 40 000, som betyr at Tyskland har omtrent 30 intensivplasser per 100 000 innbyggere.

Ifølge Wissenschaft.de er Tyskland dermed best i Europa. Til sammenligning har Italia 12,5 intensivplasser per 100 000 innbyggere. I Spania er tallet 9,7.

Med mange intensivplasser har tyske myndigheter foreløpig nok utstyr og bemanning til å hjelpe alle som er i nød. Ingen tyske sykehus er overfylte, som gir grunn til å tro at det har vært lettere å kontrollere smitten, slik at den ikke har spredt seg blant sykehusets ansatte, eller fra pasient til pasient. 

Med virus og smittespredning under en viss kontroll, har tyske myndigheter også sagt seg villige til å bistå naboland med å behandling av kritisk syke pasienter.

Ifølge Neue Zürcher Zeitung behandler tyske sykehus over 100 utenlandske pasienter per 13. april.

Yngre befolkning antagelig ikke en årsak

Mange har spekulert i om Italias høye dødstall skyldes en aldrende befolkning. For Der Spiegel skriver Nina Weber at befolkningens alder kan ha noe å si, og viser til at særlig Italia har en gammel befolkning.

Det er likevel usikkert i hvilken grad befolkningens alder har noe å si, blant annet fordi også Tyskland har en relativt gammel befolkning.

Ifølge Destatista er snittalderen i Italia og Tyskland henholdsvis 46,3 og 46 år. I tillegg er 17,9 millioner tyskere over 65 år gamle, som vil si omtrent 14 % av befolkningen. I Italia er 13,7 millioner i samme aldersgruppe, som vil si omtrent 8 % av befolkningen. 

Tallene gir grunn til å stille spørsmål ved om Italias aldrende befolkning er årsaken til at den italienske dødsraten er høyere enn den tyske.

Det er nok langt mer sannsynlig at italienske boforhold kan ha spilt en utslagsgivende rolle. Som Deutschladfunk skriver, er det grunn til å tro at langt flere unge, voksne italienere bor i samme husstand som sine foreldre og besteforeldre.

Stoler tyskerne mer på myndighetene?

The New York Times skriver at Angela Merkels lederskap kan være en av årsakene til at smitten delvis kontrolleres, og at dødstallene holdes relativt lave.

Antagelig overdriver den amerikanske avisen Merkels innflytelse og påvirkning en smule. Merkel er unektelig fortsatt populær, men antagelig ikke så populær som New York Times skal ha det til. 

I en amerikansk kontekst er det nok riktigere å peke på den generelle tyske tilliten til myndighetene, enn til at Merkel selv har skapt ro i befolkningen.

På samme måte som i Norge, og i mange andre europeiske land, er det liten tvil om at mesteparten av befolkningen har føyd seg etter myndighetenes retningslinjer.

På grunn av den tyske føderalismen, og inndelingen i 16 delstater, er det delstatene selv som har hatt ansvaret for å velge tiltak for å bekjempe koronaviruset. Selv om delstatene har kommunisert med hverandre, og funnet flere løsninger som gjelder for hele Tyskland, har det vært rom for særregler tilpasset lokale forhold. 

Mange har derfor forholdt seg mer til delstatsmyndighetene enn til de nasjonale myndighetene, og regionale ministerpresidenter har fått vel så mye oppmerksomhet som Angela Merkel.

Antibiotikaresistens

24. mars 2020 skrev Erik Martiniussen i Aftenposten at antibiotikaresistens kan være en utslagsgivende årsak til de høye dødstallene i Italia.

Martiniussen peker på at mange italienere kan ha dødd av sekundære bakterielle infeksjoner, forårsaket av resistente bakterier. På grunn av utbredt bruk av antibiotika som primærmedisin, men også i kjøttproduksjonen, er Italia det landet i Europa hvor flest dør av resistente bakterier.

Ifølge tall fra Det europeiske smittevernbyrået, er antibiotikaresistensen etter alt og dømme større i Italia enn den er i Tyskland.

Faktisk.no har også undersøkt saken nærmere, på grunn av tall som ble brukt i et bilde som spredte seg som ild i tørt gress på sosiale medier. Her er Tyskland sammenlignet med Norge, Spania og Danmark.

Ifølge undersøkelsen brukes det langt mer antibiotika i spansk kjøttproduksjon, enn i den tyske. Samtidig viser tallene at det også i Tyskland brukes betraktelig med antibiotika i produksjonen av kjøtt.

Selv om det tyske nettstedet Telepolis skriver at forskjellen mellom Italia og Tyskland er enorm, er det derfor grunn til å stille spørsmål ved befolkningens antibiotikaresistens som utslagsgivende faktor for de relativt lave dødstallene i Tyskland.

Tallene er fortsatt usikre

Som Robert Koch-instituttet har gjentatt i det utrettelige, understreker Deutschlandfunk at tallene fortsatt er usikre.

Selv om Tyskland har vært tidlig ute med å teste mange, og selv om sykehusene fortsatt har mange ledige intensivplasser, er myndighetene redde for at tallene er langt verre enn hva de er klar over, eller at den store bølgen er like rundt hjørnet.

I tillegg er det flere gode grunner til å ta de presenterte tallene med en klype salt. The Guardian skriver at tyske myndigheter ikke har vært like gode på å teste døde, for å påvise smittede. Det er grunn til å tro at mange eldre har omkommet uten at de har blitt oppført på korona-statistikken.

Deutschlandfunk viser også til at de tyske tallene henger etter, fordi rapporteringen tar lengre tid enn i andre land. Det er grunn til å tro at tallene i realiteten er noe høyere, enn det som vises på de offisielle statistikkene, og som rapporteres av Johns Hopkins University.

Foto: Skjermdump

https://www.deutschlandfunk.de/covid-19-warum-die-todesrate-durch-das-coronavirus-in.1939.de.html?drn:news_id=1120267

https://www.spiegel.de/wissenschaft/medizin/coronavirus-warum-ist-die-todesrate-in-deutschland-niedriger-als-in-anderen-laendern-a-2bb61605-c72d-41b3-8d75-a51c3ee2e5fd

.https://www.nytimes.com/2020/04/04/world/europe/germany-coronavirus-death-rate.html

https://www.handelsblatt.com/politik/deutschland/corona-epidemie-warum-ist-die-corona-sterblichkeit-in-deutschland-so-niedrig/25727492.html?ticket=ST-4468350-iMZzyUCxX3UIFdnWnpm1-ap5

Erik Rustad Markussen

Erik Rustad Markussen er redaktør for tyskpolitikk.no. Han er jurist, styremedlem i Rettspolitisk forening, og har tidligere vært praktikant ved den norske ambassaden i Berlin. Siden høsten 2018 har han skrevet om tysk politikk for Agenda magasin.

Leave a Reply

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.

%d bloggers like this: