Slik skal Tyskland kvitte seg med kullet

Investerer over 90 milliarder euro på å fase ut kullkraften innen 2038.

(tyskpolitikk.no): Torsdag 16. januar ble den tyske regjeringen enige med representanter fra de berørte delstatene om å fase ut samtlige av Tysklands kullkraftverk innen 2038.

Ifølge magasinet Der Spiegel skal avtalen gjøres om til lovvedtak i løpet av våren og sommeren 2020.

Berlin-avisa Tagesspiegel melder at utfasingen kommer til å koste over 90 milliarder euro til sammen. Som regjeringen selv opplyser, skal 40 av milliardene gå til omstillingsprosjekter i de tyngste kull-regionene.

I tillegg skal de fire berørte delstatene, Nordrhein-Westfalen, Sachsen, Sachsen-Anhalt og Brandenburg, motta omlag 700 millioner euro årlig, som de regionale regjeringene selv får bruke som de vil.

Dertil kommer utbetaling av erstatning til selskapene som inntil videre driver kraftverkene, samt utbetalinger til ansatte i bransjen, for ikke å nevne langsiktige investeringer i fornybar energi.

Begynner i vest

Det er store økonomiske forskjeller mellom øst og vest i den tyske forbundsrepublikken. Siden gjenforeningen i 1990 har den tyske regjeringen iverksatt en rekke tiltak for å utjevne forskjellene.

Som ventet er det derfor kullkraftverkene i gamle vest som blir ofret først. Mesteparten av kraftverkene ligger i Tysklands mest folkerike delstat Nordrhein-Westfalen, med over 18 millioner innbyggere. 

Først etter 2030 står brorparten av kraftverkene i gamle øst for tur. På grunn av strammere budsjetter gis de regionale regjeringene i Sachsen, Sachsen-Anhalt og Brandenburg bedre tid til å områ seg, og til å investere de mange milliardene som skal til for å besørge nye arbeidsplasser, for ikke å si ny og grønnere strømforsyning.

Delstatenes kooperasjon er viktig. Lovgivning som gjør inngrep i delstatenes handlingsfrihet krever samtykke fra Forbundsrådet, i tillegg til den tyske Forbundsdagen. i Forbundsrådet sitter representanter fra delstatsregjeringene.

Et resultat av Kullkommisjonens forslag

Allerede sommeren 2018 satt den tyske regjeringen ned den såkalte Kullkommisjonen, som brukte ca ett år på å utarbeide en plan for hvordan Tyskland kan kvitte seg med kullkraften, med mål om å oppfylle sine forpliktelser etter Paris-avtalen fra 2015.

Den tyske regjeringen har langt på vei valgt å følge kommisjonens anbefalinger, som blant annet inneholdt et forslag om utfasing frem til 2038.

Kommisjonen har både blitt applaudert og kritisert. Selv om mange vil karakterisere forslagene som nyskapende og til dels radikale, er miljøbevegelsen langt fra fornøyd. Representanter fra det tyske miljøpartiet Die Grünen er naturligvis skuffet, og har ifølge Der Spiegel ytret et ønske om å reforhandle den foreslåtte avtalen.

Samtidig kan miljøpartiet lene seg på at regjeringen og de berørte delstatene har blitt enige om at planene skal gjennomgås på nytt i både 2026 og 2029, hvor dørene holdes åpne for å akselerere utfasingen, dette også i tråd med kommisjonens forslag. 

Rekordmåling for Die Grünen

Klimapolitikk og klimakrise står høyt på dagsordenen i Tyskland. Diskusjonen rundt kullkraft og fornybar energi ser ikke overraskende ut til å gagne det tyske miljøpartiet Die Grünen.

Siste måling fra Ifratest dimap gir de grønne hele 24 % av stemmene, som innebærer at partiet kun er to fattige prosentpoeng bak Angela Merkels kristenkonservative CDU. 

Aldri før har Die Grünen vært Tysklands største parti. For hver dag som går ser det derimot ut til at drømmen kan gå i oppfyllelse, kanskje allerede ved det kommende forbundsdagsvalget høsten 2021.

Ifølge en undersøkelse gjort av t-online.de ville hele 43 % av Tysklands skoleelever stemt på Die Grünen dersom det hadde vært forbundsdagsvalg i dag, og dersom ungdommen hadde hatt stemmerett.

Kullkraften utgjør 28 % av tysk energiproduksjon

Ifølge Statistisches Bundesamt (tyske SSB) utgjorde kullkraft over 28 % av all energi som ble produsert innenfor de tyske grensene i tredje kvartal 2019.

Tallene viser at tyskerne allerede har bremset opp bruken av kullkraft. Tilbake i 2018 kom over 39 % av den tyskproduserte energien fra brun- og steinkull.

Ifølge organisasjonen Debriv arbeider det omlag 20 000 mennesker i den tyske kullindustrien i dag. Til sammenligning opplyser Norsk Petroleum at ca 140 000 mennesker er sysselsatt i den norske oljeindustrien. 

I tredje kvartal i 2019 utgjorde energi fra fornybare kilder hele 42 % av den tyskproduserte energien.

Foto: https://www.flickr.com/photos/muehlinghaus/

Erik Rustad Markussen

Erik Rustad Markussen er redaktør for tyskpolitikk.no. Han er jurist, styremedlem i Rettspolitisk forening, og har tidligere vært praktikant ved den norske ambassaden i Berlin. Siden høsten 2018 har han skrevet om tysk politikk for Agenda magasin.

3 thoughts on “Slik skal Tyskland kvitte seg med kullet

  • Pingback:Delstatsvalget i Hamburg – jevnt mellom rødt og grønt | Tyskpolitikk.no

  • 04/02/2020 at 14:55
    Permalink

    Tyskland har allerede vedtatt avvikling av atomkraftverk, nå avvikling av kullkraftverk. Hvordan vil den tyske energimiksen se ut i fremtiden?

    Reply
    • 04/02/2020 at 16:51
      Permalink

      Planen er en sakte men sikker overgang til fornybar energi. Ifølge konsulentselskapet Agentur für Erneubare Energien (AEE) skal 40 – 45 % av energien komme fra fornybare kilder i 2025. I 2035 skal andelen nærme seg 60 %, og i 2050 er planen 80 %. Jeg klarer ikke å finne noen konkrete planer om fullstendig utfasing av all fossil energi, men det er verdt å merke seg at miljøpartiet Die Grünen etter alt å dømme vil bli en del av den nasjonale regjeringen etter valget høsten 2021, og at det dermed er svært sannsynlig at prosessene kommer til å aksellerere. Likevel, etter alt å dømme kommer Tyskland til å være avhengige av import av olje, og kanskje særlig gass, de neste 10-30 årene.

      Reply

Leave a Reply

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.

%d bloggers like this: