Regjeringen frykter økende antisemittiske tendenser

Politiets statistikk indikerer at jøder i Tyskland er mer utsatt for vold og kriminalitet enn før.

(tyskpolitikk): Tysk politi har registrert en vekst i antall antatt «jødefiendtlige straffbare handlinger» på knapt ti prosent fra 2017 til 2018. Tilfeller av antisemittisk vold steg fra 37 til 62, som tilsvarer en økning på 67 prosent.

Det kommer frem av svaret på et skriftlig spørsmål stilt til regjeringen av opposisjonspartiet die Linke.

De fleste gjerningspersonene i statistikken forbindes med høyreekstreme miljøer. Dessuten opplyses det om at det endelige antallet fortsatt kan bli høyere da ikke alle tallene fra de enkelte delstatene er registrert sentralt ennå.

– Må kjempe hardere enn på lang tid

– Vi bekymrer oss, men vi lever ikke i frykt, uttaler Abraham Lehrer, nestleder i paraplyorganisasjonen Sentralrådet til jøder i Tyskland.

Lehrer mener at Tyskland nå ikke bare ser den klassiske antisemittismen fra gammel- og nynazister, men en «avtakende respekt» for jøder i storsamfunnet. Den amerikanskfødte nestlederen viser til at Holocaust-minnemarkeringer blir kritisert for å være overdrevne og at han stadig oftere ser uttrykk for hat mot Israel.

– I vårt land kan det ikke gå så langt at jøder må distansere seg fra Israel for å bli akseptert av samfunnet, fortsetter nestlederen.

Jødene i Tyskland er glade for at de lever i et land der personlig frihet og religionsfrihet er grunnleggende rettigheter. Likevel må det jødiske samfunnet nå kjempe hardere for rettighetene sine enn på lang tid, sier Lehrer.

Etterlyser tiltak på europeisk nivå

– Bekjempelsen av antisemittismen på europeisk nivå bør bli en prioritet for det tyske EU-formannskapet det kommende året, sier Felix Klein, regjeringens utnevnte rådgiver i antisemittiske spørsmål i Innenriksdepartementet.

Folkerettsjuristen ønsker blant annet en europeisk retningslinje etter modell av tyske Netzwerkdurchsetzungsgesetz – Nettverkshåndhevelsesloven – som har til hensikt å muliggjøre bekjempelsen av hat på internett.

Formannskapet i EU roterer mellom medlemslandene hver sjette måned. Vervet vil tilfalle Tyskland igjen i andre halvdel av 2020. Hvis Angela Merkel fortsatt er Tysklands forbundskansler når den tid kommer, vil hun bekle vervet for andre gang.

Regjeringen har allerede iverksatt tiltak for å møte antisemittismen på nasjonalt nivå og lansert en landsdekkende meldeplattform der man kan registrere antisemittiske hendelser.

Det tyske politiet registrerer bare straffbare hendelser. Med et mer omfattende register som gir et bedre overblikk over antisemittismen og hvorvidt den vokser, ønsker regjeringen å ha bedre forutsetninger for å utvikle strategier mot den, forklarer Klein.

Daniel Botman, daglig leder i Sentralrådet til jøder i Tyskland, mener det er viktig for å bekjempe den antisemittismen som ikke er straffbar.

– Det er den hverdagslige antisemittismen. Alle antisemitter i dette landet har også et problem med demokratiet vårt og rettsstaten vår, sier Botman, som påpeker at det derfor berører alle i Tyskland.

– Må motsette seg antisemittisme

Forbundskansler Angela Merkel adresserte problematikken ved et besøk i Israel i oktober i fjor, der hun pleiet Tysklands forhold til den jødiske staten i Midt-Østen.

Ved Holocaust-minnesmerket Yad Vashem i Jerusalem var Merkels budskap at forbrytelsene begått mot jøder aldri må glemmes og at Tyskland må motsette seg antisemittisme, fremmedfiendtlighet, hat og vold.

Den mangeårige forbundskansleren gjentok langt på vei dette da hun holdt en tale i en synagoge i Berlin i anledning 80-årsdagen til krystallnatten 9. november 1938.

– Rettsstaten kan ikke vise noen toleranse når mennesker blir angrepet på grunn av sin tro eller sin hudfarge.

Videre advarte statslederen mot et voksende jødehat og mot antisemittiske tendenser blant høyreradikale og blant muslimer.

– Denne antisemittismen kommer stadig oftere til uttrykk som uhemmet trakassering både på internett og i det offentlige rom, fortsatte den tyske regjeringssjefen.

Også forbundspresident Frank-Walter Steinmeier har fordømt hatefulle ytringer som går på akkord med Tysklands demokratiske tradisjon.

– Den som forakter menneskerettigheter og demokrati, som igjen vekker det gamle nasjonalistiske hatet, har så visst ingen historisk rett på svart, rødt og gull, uttalte Steinmeier før 80-årsdagen til krystallnatten.

Når forbundspresidenten sier «svart, rødt og gull», refererer han til fargene i det tyske flagget.

Foto: https://pixabay.com/no/users/hurk-462300/

Erlend F. Aalbu

Erlend F. Aalbu er skribent for tyskpolitikk.no og har vært utvekslingsstudent ved Universität Mannheim og praktikant ved Norsk-tysk handelskammer. Er siviløkonom fra NHH.

Leave a Reply

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.

%d bloggers like this: