Peker ut ny kurs for tysk industripolitikk

I konkurransen med innovatører fra Kina og USA skal Tyskland sikre egen industri. Men økonomiminister Altmaiers forslag om mer statlig involvering møter sterk motstand.

(tyskpolitikk.no): Tiltakende globalisering og digitalisering av arbeidslivet. Amerikanske techgiganter på jakt etter monopolmakt og kinesisk statsfinansiert utvikling av kunstig intelligens.

Trendene i den moderne internasjonale økonomien utfordrer en industrinasjon som Tyskland: 7,7 millioner tyskere jobber i sektoren som står for 790 milliarder euro i verdiproduksjon (en fjerdedel av landets totale bruttonasjonalprodukt).

Den 5. februar lanserte derfor økonomiminister Peter Altmaier sitt nye prosjekt: Handelsnasjonen Tysklands industrifinansierte velstand skal sikres. Med sin Nasjonal industristrategi 2030 vil CDU-politikeren peke ut en ny retning for tysk – og europeisk – næringspolitikk.

Konsekvensene av amerikansk-kinesisk dominans og teknologiske endringer kan, ifølge Altemeiers byråkrater, være tap av tyske arbeidsplasser og fall i landets verdiskaping. Slikt bekymrer et regjeringsmedlem i Berlin:

– Å ha orden i samfunnsøkonomien sikrer den demokratiske legitimiteten til våre institusjoner.

Altmaiers tiltak: Aktiv stat og tyske champions

Ifølge finansavisen Handelsblatter det første gang Altmaier markerer segsiden han i mars 2018 ble minister for økonomi og energi i forbundsregjeringen. Nå vil ikke juristen fra Saarland lenger bare være ambassadør for Made in Germany-kvalitetsprodukter. I politikkprogrammet ser økonomiministeren for seg en stat som i større grad involverer seg i det private næringslivet og ruste den for fremtiden:

  • Staten bør inn på eiersiden av viktige tyske bedrifter i problematiske tider.
  • Staten bør vurdere å etablere et fond som blant annet skal sikre tysk fremfor utenlandsk eierskap av viktige næringer.
  • Staten skal legge til rette for etableringen av større selskaper, såkalte champions, på tysk og europeisk nivå. Store selskaper står robust i den tøffe globale konkurransen, er argumentet.

Slik skal staten bidra til at tyske arbeidere fortsatt har en jobb å gå til og offentlige inntekter forblir stabile.

Det tok ikke lang tid før kritikken kom fra akademia, media og politikken. I Tyskland er det nemlig Ordnungspolitiksom gjelder på det næringspolitiske feltet: statens rolle er å legge til rette for markedskreftene.

Kritikere I: Minner om planøkonomi!

Lederen for ekspertgruppen som evaluerer regjeringens økonomiske politikk, Lars Feld, beskrev Altmaiers strategi som et steg i retning planøkonomi. Blant tyske økonomer er holdningen at staten er en særs dårlig bedriftsleder.

Fra øverste hold i det liberale opposisjonspartiet Freie Demokratische Partei (FDP) var tonen den samme: Partileder Christian Lindner mener frykten for Kina ikke må møtes med kinesiske virkemidler à la statlig kontroll over næringsutviklingen. Heller enn mer stat, argumenterer Lindner, bør fokuset ligge på dereguleringer, avbyråkratisering og senkning av ”verdensledende skatte- og avgiftstrykk”.

At tyskerne er blant dem som betaler mest i skatter og avgifter skal FDP-sjefen ha lest i OECDs årlige skatteundersøkelse. I rapporten kommer det frem at en gjennomsnittlig singel tysker betaler halvparten av inntekten sin i skatt – bare en tilsvarende belgier skattlegges mer (Tabell 3.1 i rapporten). Den konservative avisen Die Welt skriver at det særtyske ligger i de høye avgiftene til sosialforsikring.

Kritikere II: Skepsis for storkonserer og risiko for skattebetalere

Til nyhetsmagasinet Der Spiegel sier Anja Hajduk, nestleder av miljøpartiet De Grønnes parlamentsgruppe, seg enig i en mer aktiv næringspolitikk fra statens side. Men oppfordringen til dannelse av store champions er miljøpolitikeren motstander av, fordi det undergraver Tysklands viktige mellomstore bedrifter.

I samme magasin tolkes Altmaiers fokus på eget land som et symptom på samtiden, der land etter en tid preget av internasjonal fokus igjen vender blikket mot seg selv og sine. At staten skal kunne gå inn på eiersiden av private selskaper fører med seg en økt trussel for tyske skattebetalere: Bedriftene vil bli mindre forsiktige med risiko i valget av prosjekter, vel vitende om at staten kommer løpende til med skattekroner dersom det går skeis.

Et halvt år med debatt – vil CDU og SPD stå sammen?

Til tross for å bomme med tiltakene, skriver Die Welt, skal Peter Altmaier ha stor takk for å reise en viktig og forsinket debatt i verdens fjerde største økonomi. Frem mot sommeren skal alle relevante aktører fra industri, næringsliv, akademia og ulike politiske partier legge frem sine innvendinger til Nasjonal industristrategi 2030.

Disse punktene skal regjeringen så ta hensyn til når den i løpet av våren utvikler en revidert utgave. Tyskerne ønsker deretter at programmet skal være førende i utviklingen av industripolitikk innenfor EU, slik at Europa kan hevde seg mot Kina og USA.

Til tross for beskyldninger mot Altmaier for å opptre som en sosialdemokratisk minister, er det ikke helt sikkert at regjeringspartnerne i SPD og CDU er heltpå linje i utformingen av fremtidens tyske økonomi. Tidligere i år, da finansminister Olof Scholz (SPD) mente at en økning i maksimal skattesats for de høyeste inntektene fra 42 prosent til 45 prosent kunne være rimelig, fremstod Peter Altmaier mer som en Ordnungspolitik-tilhenger:

– Enhver diskusjon om skatteøkning er gift mot konjunkturen.

 

(Foto: World Economic Forum / Ciaran McCrickard)

Tevje Hetlelid

Masterstudent i samfunnsøkonomi bosatt i Berlin.

Leave a Reply

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.

%d bloggers like this: