Etterlengtet enighet mellom søsterpartiene CDU og CSU

(tyskpolitikk.no): Nok en skjær i sjøen, og nok en krise unngått for verdens mektigste kvinne Angela Merkel.

Flyktningkrisen, og kanslerens famøse erklæring “Wir schaffen das” tilbake i august 2015, har satt dype spor, og forfølger fortsatt den tyske regjeringssjefen med sete i Berlin.

De siste ukene har det kommende delstatsvalget i Bayern, og søsterpartiet CSUs hodeløse famling, sørget for overraskende stor hodebry. 

Til slutt måtte CDU-lederen på tokt i Brüssel, hvor hun landet 14 bilaterale intensjonsavtaler med andre EU-land, som skal sørge for jevnere fordeling av ansvar på tvers av de europeiske landegrensene.

Kraftanstrengelsen høstet applaus i brorparten av den tyske befolkningen. Dessverre for Merkel var innsatsen likevel ikke nok for hennes, inntil nå, så gode venner i CSU. I alle fall ikke for partileder og innenriksminister Horst Seehofer.

Hodeløs jakt på AfD-velgere 

Å kalle Horst Seehofer for en torn i Merkels side vil være en kraftig underdrivelse. Den høyreiste semi-populisten fra Bayern sørget nesten egenhendig for at det tradisjonsrike samarbeidet mellom de to kristenkonservative partiene i Tyskland gikk i vasken.

Alt for å samle høyrepopulistiske velgere frem mot delstatsvalget i Bayern høsten 2018, et delstatsvalg som plutselig satte Europa og EU på hodet.

Ved høstens forbundsdagsvalg fikk CSU rekordsvak oppslutning. Undersøkelser viste at den største velgerflukten gikk til AfD (Alternative für Deutschland).

For Seehofer og kompani ble ytterligere innstramminger den naturlige løsningen, herunder en massiv “masterplan” med 63 tiltak for å begrense tilstrømmingen av flyktninger.

Angela Merkel sa “ja” til 62 av 63 tiltak. Siste punkt på listen ble nesten nok til å velte regjeringen.

Koste hva det koste vil, CSU skulle ikke lenger tollerere flyktninger som allerede er registrert som asylsøkere i et annet EU-land. En massiv kamel for Merkel å svelge, som hun langt på vei likevel har måttet sluke.

Kompromiss med transitsentre 

Mandag kveld kunne Horst Seehofer bekrefte at de bitre fiendene inntil videre er blitt venner igjen. Innenriksministeren kunne også informere at han ikke forlater sin post som departementssjef i Berlin, og heller ikke som partileder.

Videre fikk partienes generalsekretærer æren av å presentere innholdet i det endelige kompromisset, som blant annet inneholder opprettelsen av transitsentre på den tysk-østerrikske grensen, hvor flyktninger som allerede er registrerte i andre EU-land skal få saken sin behandlet raskt, slik at de kan returneres i tråd med det fortsatt gjeldende Dublin-regelverket. 

Det store spørsmålet mandag kveld er hvordan siste regjeringsdeltaker SPD (Sozialdemokratische Partei Deutschland) vil reagere på den ingåtte avtalen mellom CSU og CDU.

Det er ventet at krefter innad i det røde partiet vil sette seg på bakbena. Inntil videre har partiledelsen gjort sitt for å la de konservative hamle opp med hverandre, en taktikk som delvis har høstet heder og ære blant tyske velgere.

Nå vil SPD likevel bli nødt til å ta standpunkt. Under hele prosessen skal derimot Merkel ha konferert hyppig med visekansler Olaf Scholz, samt sosialdemokratenes første kvinnelige partileder, og leder av forbundsdagsfraksjonen, Andrea Nahles.

De fleste blir overrassket om Nahles og Scholz viser seg som større utfordringer enn Horst Seehofer og hans CSU.

Foto: Bundesregierung.de

Erik Rustad Markussen

Erik Rustad Markussen er redaktør for tyskpolitikk.no. Han er jurist, styremedlem i Rettspolitisk forening, og har tidligere vært praktikant ved den norske ambassaden i Berlin. Siden høsten 2018 har han skrevet om tysk politikk for Agenda magasin.

Leave a Reply

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.

%d bloggers like this: