Mord i Berlin skaper diplomatisk uro mellom Tyskland og Russland

– Det var sannsynligvis et attentat koreografert av statlige elementer i Russland.

(tyskpolitikk.no): I august ble en asylsøker skutt på høylys dag i den tyske hovedstaden av en russisk statsborger.

Offeret skal ha vært involvert i den andre tsjetsjenske krig, på starten av 2000-tallet. Riksadvokaten i Tyskland mistenker at mordet var bestilt.

På bakgrunn av etterforskningen av drapet, og manglende enighet mellom Russland og Tyskland, har den tyske regjeringen utvist to russiske diplomater. Tyskland truer også med ytterligere reaksjoner mot Russland.

Drept av russer

Drapsofferet, hvis navn var Zelimkhan Khangoshvili, var georgisk statsborger, men kom opprinnelig fra republikken Tsjetsjenia.

Khangoshvili skal ha kjempet mot Russland på siden til de muslimske tsjetsjenerne under den andre tsjetsjenske krig på begynnelsen av 2000-tallet.

23. august i år befant den georgiske statsborgeren seg i en park i Berlin da han ble skutt bakfra av en person på sykkel.

Drapsofferet var klassifisert som «terrorist» av russiske myndigheter, og skal ha overlevd et mordforsøk i den georgiske hovedstaden Tbilisi i 2015. Khangoshvili kom til Tyskland som asylsøker i 2016.

En russisk statsborger, som er identifisert som Vadim Sokolov, er anholdt for drapet og satt i varetekt. Sokolov har ikke villet forklare seg.

Tsjetsjenia er en republikk i Kaukasus med begrenset indre selvstyre innenfor Russland. Etter to kriger for uavhengighet, utnevnte den føderale staten lojale myndigheter i republikken i 2002.

Mistenker bestilling fra Russland

Nå ligger drapssaken på bordet til Tysklands riksadvokat. Riksadvokaten mener at drapet på asylsøkeren var bestilt av myndigheter i enten Russland eller Tsjetsjenia. Det finnes «tilstrekkelige holdepunkter» for mistanken ifølge riksadvokatens kontor i Karlsruhe.

Den tyske riksadvokaten er ansvarlig for saker der det foreligger en konkret mistanke om at en fremmed stat står bak en forbrytelse. Fremmede staters forbrytelser ses på som en trussel mot den ytre sikkerheten til landet.

Riksadvokaten får støtte av den britiske Russland-eksperten Mark Galeotti, som trekker paralleller til attentatet mot Sergej Skripal i London i 2018.

– Det var sannsynligvis et attentat koreografert av statlige elementer i Russland, mener Galeotti.

Innenriksminister Horst Seehofer takket riksadvokaten på en pressekonferanse og slo fast at etterforskningen «sier noe om forbrytelsens betydning».

Tyskland utviser diplomater

Mordet i Berlin, og manglende vilje fra russisk side til å bidra til etterforskningen, har lagt en demper på det tysk-russiske forholdet.

På grunn av mordet har det tyske utenriksdepartementet utvist to russiske diplomater.

– På tross av høytstående og ettertrykkelige oppfordringer, har russiske myndigheter ikke medvirket tilstrekkelig til oppklaring av mordet, meddeler utenriksdepartementet.

Forbundskansler Angela Merkel forsvarte avgjørelsen på det nylige NATO-toppmøtet i London. Merkel uttalte at regjeringen utviste diplomatene fordi det ikke var mulig å se at «Russland støtter oss i oppklaringen av dette mordet».

– Politiske mord kan ikke tolereres

Leder i CDU (Christlich Demokratische Union) og forsvarsminister Annegret Kramp-Karrenbauer ønsker videre reaksjoner, og fører en skarp tone overfor Russland.

– Vi skal vurdere videre reaksjoner i regjeringen. Den russiske siden må bidra til en oppklaring av denne forbrytelsen, mener CDU-lederen.

Forsvarsministeren konstaterer at «bevisene veier tungt».

– Sammen med mordene i Storbritannia og videre russiske aktiviteter, skapes det et ganske foruroligende bilde, fortsetter forsvarsministeren.

Også opposisjonen etterlyser en tydelig reaksjon.

– Politiske mord på EUs grunn kan ikke tolereres under noen omstendigheter. Hvis anklagene mot Russland bekreftes, må regjeringen og EU sende et tydelig signal, mener Bijan Djir-Sarai, utenrikspolitisk talsperson i FDP (Freie Demokratische Partei).

Det signalet må muligens gå ut over utvisning av diplomater, mener fridemokratene.

Russland slår tilbake

Russlands regjering reagerer på utvisningen, og avviser at myndighetene har vært involvert i mordet.

– Det er en fullstendig grunnløs spekulasjon. Denne saken blir blåst opp av tyske medier. Men det betyr ikke at tingene har foregått slik, sier Kreml-talsmann Dmitri Peskow, som ikke tror det finnes noen holdepunkter for mistanken.

Det mangler heller ikke på kraftige ord fra president Vladimir Putin.

– Det er én regel: Utviser dere våre diplomater, utviser vi deres diplomater, sa Putin på en felles pressekonferanse etter Ukraina-toppmøtet i Paris 9. desember.

Diplomatene hadde ingenting med drapet å gjøre, ifølge Putin.

– I Berlin ble en kriger drept, som var ettersøkt i Russland, en blodtørstig og brutal mann, fortsatte den russiske presidenten.

Presidenten påsto også at drapsofferet var en banditt, og at offeret var en av organisatorene bak terrorangrepet i Moskva i 2010.

Den tyske sikkerhetstjenesten anser påstanden til Putin for å være uten substans.

Konflikten eskalerer

I tråd med Putins uttalelse i Paris, ble to tyske diplomater utvist fra Russland 12. desember. Russland kalte utvisningen en «gjengjeldelse».

Det er dermed ikke bare været som blir kjøligere på slutten av året. Tyske medier kaller situasjonen en «diplomatisk krise».

Den tyske regjeringen stiller seg utenforstående til utvisningen, og gjentar forventningen om at Russland medvirker til å oppklare drapet. Samtidig åpner regjeringen for en videre eskalering av krisen.

– Vi forbeholder oss retten til å ta ytterligere skritt, sier utenriksminister Heiko Maas fra SPD (Sozialdemokratische Partei Deutschlands).

Viktige handelspartnere

Forholdet mellom Tyskland og EU på den ene siden, og Russland på den andre, har vært anstrengt siden Russland annekterte Krim i 2014.

EU har reagert på annekteringen med økonomiske sanksjoner, samt innført innreiseforbud mot, og fryst kontoene til russiske privatpersoner og selskaper. Russland har til gjengjeld forbudt import av enkelte landbruksprodukter fra EU.

Til tross for sanksjonene, er Tyskland den nest viktigste handelspartneren til Russland etter Kina. Tyskland importerer olje og naturgass fra Russland, og selger maskiner og kjøretøy tilbake.

På grunn av det økonomiske forholdet og avhengigheten sin av russisk gass, har Tyskland i hovedsak valgt en myk tilnærming overfor Russland.

Med mordet og truslene om ytterligere reaksjoner hengende over de to landene, står imidlertid det tysk-russiske forholdet i fare for å bli enda kjøligere i løpet av vinteren.

Foto: https://www.flickr.com/photos/tusken91/

Erlend F. Aalbu

Erlend F. Aalbu er skribent for tyskpolitikk.no. Han var utvekslingsstudent ved Universität Mannheim i 2014 og praktikant ved Norsk-tysk handelskammer i 2015. Han er siviløkonom fra NHH og jobber til daglig med IT-løsninger i energibransjen.

Leave a Reply

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.

%d bloggers like this: