Moderne slaveri i tysk slakteri

KOMMENTAR: Nok et koronautbrudd blant slakteriarbeidere viser at tida er overmoden for reform. 

(tyskpolitikk.no): 500 gram svinekjøtt til bare €1,50!

Slike priser er slettes ikke uvanlig i de tyske billigkjedene Aldi, Lidl, Netto, Penny & co. I forhold til inntektsnivået har forbundsrepublikken blant Europas laveste kjøttpriser.

Etter nok et utbrudd av koronavirus på et slakteri, begynner det nå å gå opp for mange nettopp hvorfor kjøttet er så billig. Denne gang er det kjøttgiganten Tönnies som ble rammet, med over 730 smittetilfeller blant de ansatte.

Firmaet eies forøvrig av milliardæren og sjefen for fotballklubben Schalke 04, Clemens Tönnies.

Arbeidere på luselønn, stort sett fra Bulgaria og Romania, stues sammen som kveg, ofte 10 personer på 50 kvadratmeter. Hygieneforholdene er elendige, og arbeidsdagene varer gjerne i 10-12 timer, 6 dager i uka. Drømmeforhold for koronavirus.

– Ofte deler 10 personer på et lite kjøkken. Da er det selvsagt vanskelig å begrense smitte, fortalte Manfred Götzke til Deutschlandfunk etter koronautbruddet hos kjøttprodusenten Westhof i midten av mai.

Skylder på utlendingene

– Vi kan ikke gjøre annet enn å unnskylde oss, sa Tönnies’ talsperson Andre Vielstädt i etterkant.

Firmaet ville imidlertid ikke erkjenne skyld, og rettet i stedet fingeren mot de ansatte – og fikk støtte fra CDUs (Christlich Demokratische Union) partilederkandidat Armin Laschet.

– Dette har ingenting med gjenåpningen å gjøre, men med bo- og arbeidsforholdene til de ansatte, påpekte ministerpresidenten i Nordrhein-Westfalen, hvor slakteriet ligger. Til slutt la mannen som håper å bli Merkels etterfølger også til “fordi rumenere og bulgarere har tatt med seg viruset hjemmefra”.

Det finnes ingen bevis for at det er dette som er årsaken til utbruddet. Smittespredningen er også forholdsvis lav i Romania og Bulgaria, med henholdsvis 3000 og 900 nye smittetilfeller de siste to ukene, melder NRK. Tyskland har i samme periode registrert 5000 nye smittede.

Måten de ansatte behandles og omtales på av både arbeidsgiveren sin og av Laschet, er både kvalmende og skremmende. Samtidig bidrar slike uttalelser til å fjerne fokuset fra måten kjøttgigantene lar sine medarbeidere bo på.

Tar endelig til handling

Tönnies, Westfleisch & co er imidlertid ikke direkte ansvarlige for de ansatte. De leies nemlig inn via bemanningsbyråer, noe som gjør det lettere for kjøttprodusentene å la de ansatte jobbe i 10-12 timer uten overtidsbetaling.

– Forholdene ved en rekke slakterier er både farlige og uverdige, uttalte arbeidsminister Hubertus Heil fra SPD (Sozialdemokratische Partei Deutschlands) nylig.

I midten av mai la sosialdemokraten fram en kjærkommen plan for å forbedre arbeidsforholdene ved landets slakterier. Blant tiltakene er et forbud mot bruk av bemanningsbyråer. Forslaget skal nå behandles i både forbundsdagen og forbundsrådet, før det eventuelt trår i kraft neste år.

Tönnies-sjef Clemens Tönnies var raskt ute med å be politikerne holde fingrene av fatet. – Et forbud mot bemanningsbyråer vil få massive, negative konsekvenser for landbrukssektoren, hevder 64-åringen.

For Tönnies selv er det altså revnende likegyldig hvordan det går med de ansatte så lenge euroene fortsetter å tikke inn på konto.

En industri uten hemninger

Det er ikke bare behandlingen av de ansatte som fortjener slakt. Også behandlingen av dyrene står til stryk.

Daglig ankommer rundt 30 000 griser Tönnies’ slakteri i Rheda-Wiedenbrück som nå er rammet av koronautbrudd, melder Süddeutsche Zeitung. På ei arbeidsuke (mandag – lørdag) blir det 180 000 dyr.

Man kan bare ane hvilke forhold de firbente lever og transporteres under når det ankommer så mange hver dag. Måten både folk og fe behandles på vitner om en hensynsløs industri som gir blaffen i både mennesker og dyrs helse.

Arbeidsminister Heils forsøk på å ta tak i dette er kjærkomment. Samtidig må tyskerne også bli vant til at en biff ikke kan fortsette å koste €1,50.

Det er også en utfordring at mye av kjøttet som produseres i Tyskland eksporteres til øst-europeiske land. En endring blant tyske konsumenter vil derfor rett og slett ikke være nok. Myndighetene må følge opp arbeidet de har startet. Den siste tids koronautbrudd har blottlagt nødvendigheten av handling.

Foto: Pixabay.com

Einar Haarr Dyvik

Einar Haarr Dyvik studerer statsvitenskap ved Albert-Ludwigs-universitetet i Freiburg. Tidligere praktikant ved den norske ambassaden i Berlin. Skribent for tyskpolitikk siden oppstarten i 2017.

Leave a Reply

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.

%d bloggers like this: