Markus Söder – den nye favoritten til å bli Tysklands neste kansler

Kan bli den første kansleren noen sinne fra bayerske CSU.

(tyskpolitikk.no): Markus Söder er populær som aldri før.

Ifølge en undersøkelse gjort av Der Spiegel i samarbeid med instituttet Civey mener hele 45 % av de kristendemokratiske velgerne at 53-åringen fra Nürnberg er mannen som kan samle flest stemmer til det konservative partiet ved forbundsdagsvalget i 2021. 

13,9 % av stemmene gikk til Friedrich Merz. 8,6 % mener tilsvarende om Armin Laschet.

Markus Söder er partileder i CSU (Christlich-Soziale Union). CSU er det bayerske søsterpartiet til mer kjente CDU (Christlich Demokratische Union). Etter avtale partiene imellom stiller CSU bare til valg i Bayern, mens CDU har ansvaret for de øvrige 15 delstatene.

Sammen danner partiene det som gjerne bare kalles Unionen. I den tyske forbundsdagen danner partiene én felles fraksjon, og stemmer sammen i alle saker.

Hvorfor så populær?

Koronaviruset har sørget for politiske omveltninger i hele verden.

I Tyskland har grensene blitt stengt, og myndighetene har pålagt befolkningen å ikke oppholde seg sammen med mer enn én annen person som ikke tilhører samme husstand. I tillegg må tyskerne bære munnbind på butikken og ved bruk av offentlig transport.

Tyskland er en føderalstat, bestående av 16 delstater. Den tyske Grunnloven gir delstatene stor makt. Delstatsparlamentene gir egne lover, og er gitt kompetanse til å regulere områder hvor nasjonale myndigheter ikke kan blande seg inn.

I møte med koronaviruset har ansvaret derfor falt på delstatene, som blant annet har ansvaret for smittevern, det regionale politiet og skolesystemet. Av den grunn er det regjeringene på delstatsnivå som har hatt ansvaret for lukkingen av samfunnet, som har pågått de siste ukene.

Koronaviruset, og de påfølgende politiske diskusjonene som har preget Tyskland de siste ukene, har vært en gave til 53 år gamle Markus Söder, som er ministerpresident i Bayern. 

Den høyreiste juristen fra Bayern var først ute av de 16 regionale regjeringslederne til å vedta omfattende begrensninger i folks levemåte, blant annet ved å begrense antallet mennesker som kunne samles offentlig.

Siden den gang har 53-åringen vært en ivrig talsperson for å ikke åpne samfunnet for tidlig. I motsetning til Armin Laschet, som er ministerpresident i Nordrhein-Westfalen, og som også er én av kandidatene til å bli unionens neste kanslerkandidat, ønsker ikke Söder å åpne samfunnet før virologene og epidemiologiene er trygge på at så vil være sikkert.

Flertallet av de kristendemokratiske velgerne ser ut til å foretrekke Söders linje. I tillegg skal det heller ikke stikkes under en stol at den bayerske ministerpresidenten er en karismatisk, veltalende politiker, som lenge har vært godt likt av mange.

Et svakhetstegn med kanslerkandidat fra CSU?

Siden andre verdenskrig er det avholdt 19 forbundsdagsvalg i Tyskland. 17 av 19 ganger har den kristendemokratiske unionen blitt representert av en kanslerkandidat fra CDU.

Ved valget i 1980 ble unionen representert av bayerske Franz-Josef Strauss, en mann som av mange regnes som den største personligheten i CSUs historie. Da ingen av CDUs kandidater utpekte seg, var Strauss det beste alternativet. Dessverre for både Strauss, CSU og CDU endte valget med seier til SPD (Sozialdemokratische Prtei Deutschland) og den kjederøykende sosialdemokraten Helmut Schmidt.

I kjølvannet av en større korrupsjonssak hos storesøster CDU, endte Edmund Stoiber fra CSU opp som unionens kanslerkandidat ved valget i 2002. Også denne gang gikk SPD seirende ut av valget, denne gangen med minst mulig margin. Gerhard Schröder fikk muligheten til å fortsette som kansler i tre år til, inntil Angela Merkel vant valget i 2005.

Det er i utgangspunktet ingen grunn til å tro at bayerske CSU var årsaken til at både Strauss og Stoiber endte opp med valgnederlag mot konkurrenten SPD. Det er derimot mange som har påpekt at det ved begge anledninger var svakheter og uenigheter innad i CDU som førte til at en representant fra bayerske CSU ble valgt som kanslerkandidat.

På den måten kan en bayersk kanslerkandidat ses på som et svakhetstegn for den kristendemokratiske unionen. Ikke som en svakhet i seg selv, men som et tegn på at alt ikke er helt som det skal forut for et nasjonalt valg som krever enorm mobilisering over hele landet.

Kaos i CDU

Også i 2020 er det kaos hos storesøster CDU. Høsten 2018 ga Angela Merkel seg som partileder, og ga stafettpinnen over til Annegret Kramp-Karrenbauer. Oppgaven viste seg derimot for stor for AKK, som valgte å trekke seg som partileder i februar i år.

Tre kandidater offentliggjorde så sine kandidaturer til å ta over som partileder: Den gjenoppståtte markedsliberaleren Friedrich Merz, Nordrhein-Westfalens ministerpresident Armin Laschet, og lederen av utenrikskomiteen i Forbundsdagen Norbert Röttgen.

Röttgen levnes liten sjanse blant de fleste eksperter og bookmakere. De fleste antar at slaget står mellom kamphanene Laschet og Merz.

Etter planen skulle valget falle 25. april. Slik ble det ikke. Koronaviruset gjorde det umulig å avholde landsmøtet, og nå er ledervalget utsatt til desember.

For tiden er CDU dermed et parti uten leder. Med andre ord en perfekt anledning for Markus Söder og CSU. 

Lederstriden er et klart svakhetstegn for CDU, og kan gi Söder en bratt oppoverbakke, dersom han skulle ende opp som unionens kanslerkandidat inn mot forbundsdagsvalget høsten 2021.

Heldigvis for Söder ser det ut til at koronakrisen har ført tusenvis av velgere tilbake til CDU og CSU. Siste meningsmålinger gir den kristenkonservative unionen nærmere 40 % av velgerne, som vil holde i massevis til å vinne valget.

Selv om det er kaos i CDU, er det største hinderet på veien likevel å overbevise det nasjonale partiet om å stille seg bak en kandidat fra Bayern. I CDU er det mange som mener at jobbene som kansler og partileder burde sitte på samme hånd. Annegret Kramp-Karrenbauers periode som partileder har demonstrert dette for mange. Kramp-Karrenbauer har selv sagt at det var vanskelig å lede partiet uten å selv sitte bak spakene i kansleramt.

Foto: Skjermdump https://www.youtube.com/watch?v=6aSaF61MOSE

 

Erik Rustad Markussen

Erik Rustad Markussen er redaktør for tyskpolitikk.no. Han er jurist, styremedlem i Rettspolitisk forening, og har tidligere vært praktikant ved den norske ambassaden i Berlin. Siden høsten 2018 har han skrevet om tysk politikk for Agenda magasin.

Leave a Reply

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.

%d bloggers like this: