Krisen som aldri tar slutt

Tusenvis søker asyl i Tyskland hver måned – regjeringen jobber aktivt for en felleseuropeisk løsning.

(tyskpolitikk.no): Så langt i 2019 har tyske myndigheter tatt i mot 141 889 asylsøknader, opplyser det tyske utlendingsdirektoratet (BAMF). Mesteparten av flyktningene kommer fra Midtøsten, Nord-Afrika og Sahel-regionen sør for Sahara.

Siden 2012 er det registrert over 2 millioner asylsøknader i Tyskland.

Selv om tallene fra 2019 er langt lavere enn toppårene i 2015 og 2016, hvor det ble registrert 476 649 og 745 545 søknader, viser statistikken at omlag 10 000 mennesker fortsatt søker asyl i Tyskland hver eneste måned. 

Tallene er svimlende høye, i alle fall sammenlignet med situasjonen i Norge, hvor UDI kan informere at 2 136 personer har søkt om asyl så langt i 2019.

Færre asylsøkere i 2019, enn i 2015 og 2016, har likevel ført til at innvandringspolitikken gis mindre oppmerksomhet nå enn tidligere. Samtidig fortrenger klimakrisen flyktningspørsmålet i det tyske ordskiftet.

Likevel jobber tyske myndigheter iherdig for en reform av det felleseuropeiske regelverket, som blant annet innebærer nye EU-regler som kan erstatte det såkalte Dublin-forordningen.

Strammet inn etter 2015

Etter at Angela Merkel sa «Wir schaffen das» i august 2015, og åpnet grensene for tusenvis av flyktninger, har kanslerens kristendemokratiske parti blødd velgere til høyrepopulistene i AfD (Alternative für Deutschland).

Innad i den kristenkonservative unionen var mange misfornøyde med Merkels liberale innvandringspolitikk, noe som tvang Merkel til internasjonale avtaler, først og fremst med Tyrkia, som har satt en stopper for de største flyktningstrømmene. 

I tillegg vedtok de kristenkonservative partiene CDU (Christlich Demokratische Union) og det bayerske søsterpartiet CSU (Christlich-Soziale Union) en maksimalgrense på antall flyktninger som kan slippes inn i landet årlig. Grensen ligger på 220 000 flyktninger per år.

Angela Merkel har selv vært en motstander av en slik grense, fordi hun mener det vil være inhumant å nekte enkeltindivider muligheten til å søke asyl dersom den årlige grensen er nådd. Til slutt sa Merkel likevel ja, antagelig fordi hun selv er fullstendig klar over at en maksimalgrense vanskelig kan forsvares rettslig.

Seehofers helomvending

Innenriksminister Horst Seehofer, fra bayerske CSU, var en av de hardeste forkjemperne for maksimalgrensen. Ved flere anledninger har 70-åringen fra Ingolstadt gått hardt ut mot Merkels linje i flyktningepolitikken, blant annet ved å foreslå at Tyskland umiddelbart skal avvise alle flyktninger som allerede er registrert i et annet EU-land, et krav som fikk regjeringssamarbeidet til å vakle høsten 2018.

Etter å ha blitt kastet som partileder i CSU, til fordel for fremadstormende Markus Söder, har den aldrende innenriksministeren gjort helomvending, i alle fall på internasjonalt nivå.

De siste månedene har Seehofer flere ganger tatt til ordet for at noe må gjøres med den prekære situasjonen i Middelhavet, hvor italienske myndigheter har gjort det vanskelig for redningsskip med flyktninger om bord. 

I tillegg har Seehofer, sammen med den sosialdemokratiske utenriksministeren Heiko Maas, vært en ivrig forkjemper for en revisjon av det europeiske samarbeidet.

Vil ta imot søknader på yttergrensene

Denne uken har tyske medier rapportertat Seehofer nå tar initiativ for en reforhandling av den såkalte Dublin-forordningen, en forordning som bestemmer at det landet hvor asylsøkeren først er registrert, har ansvaret for å behandle vedkommendes søknad.

Regelverket gir dermed land som Tyskland muligheten til å returnere asylsøkere til land som Italia og Hellas, hvor mesteparten av flyktningene allerede er registrert.

Tilbake i 2015 var det nettopp Dublin-regelverket Angela Merkel satte ut av kraft, da hun tillot tusenvis av mennesker å søke asyl innenfor de tyske grensene, selv om de fleste allerede var registrert i land som Ungarn, Tsjekkia, Hellas, Italia og Østerrike.

Krisen i 2015 viste at Dublin-regelverket fungerer dårlig når millioner av mennesker tar seg mot Europa på kort tid. I tiden etter 2015 har det også vist seg vanskelig for tyske myndigheter å benytte seg av Dublin-forordningens mulighet til å returnere flyktninger til andre EU-land.

Av den grunn har Horst Seehofer nå tatt initiativ for en fornyelse av det felleseuropeiske samarbeidet, med målsetning om et regelverk hvor det er mulig å søke om asyl langs EUs yttergrenser, hvorpå landene deretter fordeler asylsøkerne seg imellom på rettferdig måte. 

Seehofer gir klart og tydelig uttrykk for at Tyskland skal fortsette å ta sitt ansvar, bare ikke alene. Samtidig er forslaget en håndsrekning til land som Hellas og Italia, som tilsynelatende bærer den tyngste børen med dagens regelverk.

Så langt har land som Polen og Ungarn stått i veien for felleseuropeiske løsninger som innebærer en jevnere fordeling av asylsøkere. Av den grunn har Seehofer fremmet forslag om at en koalisjon av villige skal sette i gang samarbeidet uansett, med håp om at Orban og Kaczynski følger etter til slutt.

Foto: Sea Watch, https://www.facebook.com/seawatchprojekt/

Erik Rustad Markussen

Erik Rustad Markussen er redaktør for tyskpolitikk.no. I tillegg studerer han jus ved Universitetet i Oslo. Han har tidligere vært frilansjournalist for procycling.no, studentpraktikant på den norske ambassaden i Berlin, og arbeidet for rettshjelpsorganisasjonen Jussbuss.

Leave a Reply

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.

%d bloggers like this: