Fortsatt størst før Europavalget

De tyske kristendemokratene leder, sosialdemokratene sliter, og de grønne fosser fremover.

(tyskpolitikk.no): Oppslutningen til de tyske partiene ved Europavalget 23. – 26. mai avgjør fordelingen av Tysklands 96 representanter i Europaparlamentet, og med det hvor mye makt fraksjonene får på europeisk nivå de neste fem årene.

Men vel så viktig for de tyske partienes makt, er den samlede styrken til de respektive partigruppene de tilhører i parlamentet.

På meningsmålingene er Angela Merkels CDU (Christlich Demokratische Union), og det bayerske søsterpartiet CSU (Christlich Soziale Union), fortsatt størst. Samtidig vedvarer den negative utviklingen til sosialdemokratene i SPD (Sozialdemokratische Partei Deutschland). Miljøpartiet Die Grünen har derimot gått kraftig frem.

Nettstedet pollofpolls.eu publiserer gjennomsnittsverdier for meningsmålingene til fire ulike institutter i Tyskland. Instituttene begynte å måle velgernes preferanser i det kommende Europavalget først i oktober i fjor. Instituttet presenterer også et gjennomsnitt av målingene til partifamiliene på europeisk nivå.

CDU og CSU

De kristendemokratiske søsterpartiene CDU og CSU fikk hele 35,3 prosent av stemmene ved Europavalget i 2014. I oktober 2018 ble oppslutningen til unionspartiene derimot målt til svake 27 prosent, som er betydelig lavere enn resultatet i 2014.

Den negative trenden har pågått siden før forbundsdagsvalget høsten 2017, der Merkels parti endte opp med skuffende 32,9 prosent.

I 2018 tapte de kristenkonservative partiene også oppslutning ved delstatsvalgene i Bayern og Hessen, som utløste Angela Merkel beslutning om å trekke seg fra ledervervet i CDU.

I det siste har derimot pilene pekt mer oppover enn nedover, som sammenfaller med lederdebatten i CDU og valget av Annegret Kramp-Karrenbauer som ny partileder tilbake i desember 2018. Snittet av målingene på Poll of Polls gir partiene 31 – 32 prosent oppslutning inn mot valget i mai.

SPD

Ved Europavalget i 2014 fikk de tyske sosialdemokratene 27,3 prosent av stemmene. Det begynner derimot å bli smertelig lenge siden det tyske arbeiderpartiet klarte å nå ut til over 25 prosent av de tyske velgerne.

I oktober 2018 sa kun 16 prosent at de ville stemt på SPD ved Europavalget. Så lav oppslutning har regjeringspartiet aldri hatt.

De dårlige meningsmålingene manifesterer den voldsomme krisen det en gang så stolte partiet opplever. Ved Forbundsdagsvalget i 2017 fikk partiet 20,5 prosent av stemmene, som innebar et fall på 5,2 prosentpoeng fra valget i 2013.

Sosialdemokratene håper nå at Europavalget skal by på en renessanse, og at partiet skal ende opp med nok oppslutning til å vippe den konservative partigruppen EPP ut av kommisjonen.

I det siste har SPD ligget på 17 – 18 prosent, som knapt er noen merkbar fremgang fra oktober, og antakelig langt fra nok for partiet.

Die Grünen

Det tyske miljøpartiet fikk 10,7 prosent oppslutning ved valget i 2014, et resultat mange sa seg svært fornøyd med for fem år siden.

I oktober kunne partiet derimot glede seg over en fremgang til over 20 prosent på den første meningsmålingen til Europavalget.

Målingene gir grunn til feiring hos de grønne, og tro på betydelig økt innflytelse i parlamentet de neste fem årene.

Die Grünen opplevde også betydelig fremgang ved de nevnte delstatsvalgene i Hessen og Bayern i fjor.

Partiet har vokst særlig på SPDs bekostning, og truer sosialdemokratenes posisjon som den nest største fraksjonen fra Tyskland.

Med sin brede, og sentrumsnære appell, stjeler de grønne også velgere fra unionspartiene. Mange krysser fingrene for at partiet til Robert Habeck, Ska Keller og Annalena Baerbock skal ende opp med avgjørende påvirkningsmuligheter etter valget i slutten av mai.

AfD

AfD ble grunnlagt i 2013, først og fremst som et euro- og EU-skeptisk parti. Det vakte dermed oppsikt da partiet fikk hele 7,1 prosent av stemmene, samt sju representanter i EU-parlamentet, ved Europavalget bare ett år etter grunnleggelsen.

I dag står imidlertid bare partileder og spitzenkandidat Jörg Meuthen igjen, da de seks øvrige har forlatt AfD, enten for å bli med i nye partier, eller for å møte i parlamentet som uavhengig representant.

Siden forrige Europavalg har fremgangen vært stor. I 2018, og så langt i 2019, kan det derimot se ut til at veksten har begynt å stagnere. Ved Forbundsdagsvalget i 2017 fikk partiet 12 prosent av stemmene. De siste dagene og ukene har de fleste meningsmålinger vist oppslutning på rundt 11 prosent.

AfD er for øvrig det eneste av de etablerte tyske partiene som snakker åpent om “Dexit”, altså en tysk utmeldelse fra EU.

De små partiene

Liberaldemokratene i FDP (Freie Demokratische Partei) oppnådde kun 3,4 prosent av stemmene i 2014. Snittet av målingene til det kommende valget har i hovedsak ligget på 7 – 8 prosent.

Sosialistiske Die Linke fikk 7,4 prosent av stemmene i 2014. I oktober lå partiet an til en fremgang med en måling på 10 prosent, men har siden den gang falt, og har nå et snitt på 7 prosent.

Ettersom Tyskland ikke har noen sperregrense til Europavalget, er landet også representert av en rekke mindre partier i Europaparlamentet. De inkluderer for eksempel piratpartiet, høyreekstreme NPD og Freie Wähler.

De små partiene ligger i hovedsak stabilt på 1 – 3 prosent hver.

De europeiske partiene

De tre partifamiliene som ligger an til å bli størst i Europa, er Det europeiske folkepartiet (EPP), Det progressive forbundet av sosialister og demokrater i Europaparlamentet (S&D) og Alliansen av liberale og demokrater for Europa (ALDE).

EPP, S&D og ALDE er partifamiliene til henholdsvis CDU og CSU, SPD og FDP i Tyskland. Ved Europavalget i 2014 fikk de tre partifamiliene henholdsvis 219, 187 og 68 representanter hver.

Tidlig i 2018 viste målingene at EPP og S&D var jevnstore med 185 – 187 representanter hver. Siden den gang har S&D sakket akterut, mens EPP har tapt litt mer oppslutning.

EPP ligger an til å få 178 – 179 av de 705 representantene i Europaparlamentet, skal man tro målingene gjengitt av Poll of polls.

12. juni 2018, dagen før ny mandatfordeling uten Storbritannia ble beregnet, lå S&D an til å få 171 representanter. Deretter lå sosialdemokratene på et betydelig lavere nivå på målingene som en følge av at de tapte gruppen til britiske Labour.

I forrige uke ble det klart at Brexit utsettes og at Storbritannia likevel skal delta i Europavalget i år. Imidlertid ligger S&D nå an til å få kun 147 representanter, inkludert representantene til Labour.

I begynnelsen av 2018 fikk den liberaldemokratiske partifamilien ALDE 82 representanter på målingene, som er en økning i forhold til valget i 2014. Mot slutten av året falt tallet til 72 representanter.

10. november kunngjorde det franske partiet La République En Marche at det vil inngå en allianse med liberaldemokratene. Dermed øker gruppen til partifamilien med omtrent 20 representanter.

Nå ligger ALDE sammen med En Marche på omtrent 96 mandater.

Det europeiske grønne partiet (EGP), partifamilien til Die Grünen, fikk 30 representanter eller litt mindre i begynnelsen av 2018.

Siden da har partifamilien vokst på målingene, og ligger nå an til 43 – 44 mandater.

Dermed ser det som både EPP og S&D går betydelig tilbake i forhold til 2014. Men etter alt å dømme beholder EPP posisjonen som den største partifamilien med god margin til S&D, som blir nest størst.

ALDE, som for øyeblikket er den fjerde største partifamilien i Europavalget, går noe frem og får den tredje største gruppen i parlamentet. Dette er i stor grad takket være bidraget til En Marche.

EGP går betydelig frem og kan håpe på å få innflytelse på den neste Europakommisjonen.

Foto: https://www.flickr.com/photos/cduhessen/

Erlend F. Aalbu

Erlend F. Aalbu er skribent for tyskpolitikk.no og har vært utvekslingsstudent ved Universität Mannheim og praktikant ved Norsk-tysk handelskammer. Er siviløkonom fra NHH.

Leave a Reply

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.

%d bloggers like this: