Forsiktig Merkel ved EUs budsjettforhandlinger – Brexit gjør at Tyskland trolig må betale mer

Mellom ambisiøse klimaforkjempere og gjerrige skandinavere står Tyskland for kompromisset når EU forhandler om budsjett for de neste syv årene. 

(tyskpolitikk.no): – Når vi en dag har nådd et kompromiss, skal jeg være mer pratsom, var forbundskanslerens beskjed etter to døgn i forhandlinger med unionens nå 26 øvrige statsledere.

Forrige ukes toppmøte om EUs pengebruk de neste syv årene endte uten løsning.

For når presidenten i Det europeiske råd, Charles Michel, inviterer europeiske regjeringssjefer for å planlegge bruken av minst tusen milliarder euro, kommer kontinentets ulike interesser tydelig til syne.

Årets forhandlinger: Syvårig rammeverk skal på plass

Den pågående budsjettrunden er spesiell fordi EU-medlemmene skal fastsette de økonomiske rammene for unionens politiske tiltak for perioden 2021 til og med 2027. Den syvårige planen definerer grensene for EU-kommisjonens årlige prioriteringer.

Hele 70 prosent av EUs økonomiske midler er bevilgninger fra medlemslandene, hvor landets økonomiske tyngde avgjør landets bidrag. Det blir dermed Charles Michels store oppgave å nå den krevde enstemmigheten blant landene som EU-budsjettets totale størrelse krever.

Rådspresidenten har presentert sitt forslag som utgangspunkt for forhandlingene: 1094 milliarder euro, eller 1,074 prosent av EU-landenes samlede nasjonalinntekt, skal finansiere jordbrukspolitikk, bidra til sosial utjevning eller allokeres til forskning og utdanning.

Men fra hver side av kommaet til denne prosentandelen krangler ytterpunktenes forkjempere. Det hele beskrives av flere som et teater.

Duellen «Samholdets venner» vs. «De nøysomme fire»

For EU-budsjettet er en kamp for nasjonale interesser og striden følger et velkjent mønster:

Først og fremst betaler velstående land mer inn til unionen enn de til slutt mottar og vil begrense den samlede pengebruken. Andre land er netto mottakere av ressurser og står for høye budsjetter.

Dermed ender det første toppmøtet alltid med et brudd: Statsledere på hver sin kant skal gå til sine respektive velgere og fortelle hvor hardt de kjemper for sitt lands innbyggere.

De to fløyene har sågar begge blitt navngitt. Mottakerland i sør og øst utgjør gruppen «Samholdets venner». Disse landene drar fordel av EUs arbeid for å styrke «struktursvake regioner»; i inneværende syvårsplan er hele 380 milliarder euro snart brukt til dette.

Samholdets allierte mener Michels budsjettramme på 1,074 prosent av samlet nasjonalinntekt er altfor lavt og vil derimot legge opp på det ambisiøse EU-parlamentets nivå og 1,3 prosent – eller 1324 milliarder euro.

Parlamentet erklært i fjor«klimakrise» og mener mer ressurser må til i kampen mot global oppvarming. Det trues sågar med å stemme ned utilstrekkelige budsjettforslag, og et godkjent budsjett krever til slutt folkeforsamlingens tilslutning.

På motsatt side utgjør Danmark, Nederland, Sverige og Østerrike budsjetthaukene, de såkalte «Nøysomme fire». Kvartetten står for en strammere budsjettpolitikk og vil holde pengebruken nede på én prosent av samlet nasjonalinntekt.

– Avstandene er for store, uttalte kansler Merkel etter det mislykkede første møtet. Sammen med den franske presidenten Emmanuel Macron innså hun relativt tidlig at forhandlingene ikke led noe sted.

Og nå – til tross for uenigheter om jordbrukspolitikk og europeisk sikkerhetspolitikk – er det Frankrike og Tyskland som står mellom én-prosentgjengen på den ene siden og det antatt urealistiske 1,3-målet på den andre

Merkels ønsker: ‘Rabatter’ og rettstatsmekanisme – men kompromiss

Tyskland er EUs desidert største økonomiske bidragsyter: I perioden mellom 2008 og 2017 sendte tyskerne 138 milliarder kroner til Brüssel – 169 euro per tysker i året, bare Nederland og Sverige var foran med 170 euro.

Og med Storbritannias utmelding blir det et årlig finansieringsgap mellom 10 og 12 milliarder euro. Dette gapet forventer EUs budsjettkommisær at Europas viktigste økonomi skal være med og lukke – særlig fordi det europeiske samarbeidet har sikret tysk velstand.

– Nå må alle vise hvor mye Europa betyr for tyskerne, sa Johannes Hahn i desember.

Men å dekke gapet skal også innebære motytelser for Tyskland, mener de selv. Blant annet har tyskerne et ønske om å videreføre den Margaret Thatcher-initierte rabattordningen for nettobetalere, der deler av det store gapet skal dekkes av øvrige medlemsland i påfølgende budsjettår – men tyskerne møter motstand fra kommisjonen og Frankrike.

Tyskland er også interesserte i å innføre en mekanisme for økonomiske straffetiltak mot land som bryter grunnleggende rettsstatsprinsipper: Om Polen og Ungarn – store nettomottakere – undergrave rettsstaten, skal EU enkelt kunne kutte bevilgninger til dem.

Selv om Tysklands økonomisk-politiske posisjon i utgangspunktet ligger nær sparekvartettens, er forbundsregjeringen fleksibel og villig til å akseptere avvik fra den ene prosenten – men bare så lenge det første tallet etter kommaet fortsatt er en null. Parlamentets 1,3-prosentmål kommer ikke på tale.

Merkels forsiktige imøtekommenheter kommer av at Tyskland neste halvår overtar det rullerende vervet som anførende land i Det europeiske råd. Dermed får de et ekstra ansvar for å samordne medlemslandene og tyskerne ønsker ingen langvarig konflikt om budsjettrammene.

– Tyskland er her for å finne en løsning, sa kansleren før forrige ukes toppmøte.

Kritisk tysk finansminister: Budsjettet må moderniseres

Den sedvanlige dynamikken mellom betalere og mottakere, nå kombinert med økte klimaambisjoner og «Green New Deal», har ført til nytenkning rundt Europas budsjett. Kan ikke EU hente større deler av inntektene inn selv? Skal EU bruke 336 milliarder euro på å subsidiere jordbruket, men bare 13 milliarder til klimatiltak?

-For lite moderne politikk, kommenterte en skuffet Olaf Scholz etter å ha sett Charles Michels utgangspunkt for forhandlingene.

Riktignok foreslår rådspresidenten en plastposeavgift, men Scholz hadde helst sett en EU-skatt på internasjonale Internett-selskaper.

Likevel, tross forrige ukes manglende konklusjon og de store avstandene i interesser, er den erfarne forbundskansleren Merkel optimist:

– Det er fortsatt tidlig på året.

Foto: Tysklands kansler Merkel og Sveriges statsminister Löfven under et møte ved en annen anledning. Hentet fra Flickr European Council https://www.flickr.com/photos/europeancouncil_meetings/

Tevje Hetlelid

Masterstudent i samfunnsøkonomi bosatt i Berlin.

Leave a Reply

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.

%d bloggers like this: