Fem lærdommer fra valget

Forbundsdagsvalget er over, og med det går Angela Merkels tid som kansler for alvor mot slutten. Her er de fem viktigste lærdommene fra søndagen.

1. Armin Laschet feilet

Da Armin Laschet ble valgt til CDUs (Christlich Demokratische Union) kanslerkandidat i april, lå partiet godt an på målingene. Angela Merkel hadde ledet landet stødig gjennom pandemien og kristendemokratene lå på rundt 30 prosent oppslutning.

Men så kom flommen i vest, Laschet lo mens forbundspresident Frank-Walter Steinmeier holdt pressekonferanse om katastrofen, og CDU-lederen virket klønete og uprofesjonell gjennom hele valgkampen.

Ikke engang sin egen stemme klarte ministerpresidenten i Nordrhein-Westfalen å legge i urnen uten å kløne det til – han brettet nemlig stemmeseddelen feil vei. Til slutt landet partiet på 24,1 prosent, en tilbakegang på hele 8,9 prosentpoeng og CDUs dårligste valgresultat siden krigen.

Ved siden av Laschets tabber ble Unionen, bestående av CDU og det bayerske søsterpartiet CSU, preget av en opprivende kamp om hvem som skulle bli partienes kanslerkandidat: Laschet eller motparten Markus Söder. Selv ikke etter nederlaget klarte sistnevnte å la være å stikke kjepper i hjulene for sin tidligere konkurrent.

Mest av alt led kristendemokratene likevel av at de manglet et tydelig budskap. I en valgkamp preget av prat om en ny kurs for Tyskland, var det uklart hva Laschet & Co. egentlig ønsket å oppnå, annet enn å regjere landet i fire år til.

Les mer: Derfor har det gått galt for Armin Laschet.

2. SPD traff blink

Samtidig som CDU gikk på en gedigen smell, ble søndagens valg en enorm opptur for SPD (Sozialdemokratische Partei Deutschlands). Partiet som hadde ligget på rundt 15 prosent i flere fikk plutselig medvind en drøy måned før valget.

For mens nevnte Laschet og die Grünens Annalena Baerbock gikk fra tabbe til tabbe, virket sosialdemokratenes kanslerkandidat Olaf Scholz både stødig, profesjonell og styringsdyktig.

Et tydelig flertall av Tyskland ønsker seg Scholz som Merkels etterfølger. Hamburgs tidligere borgermester profiterte også av bøttevis med erfaring som både visekansler og finansminister i Merkels nåværende regjering.

I tillegg traff partiet blink med valgkamptemaene. Mens klima noe overraskende havnet litt i skyggen, ble sosial rettferdighet, med hovedfokus på høye leiepriser, et hovedtema på tampen av valgkampen. Det er et felt nettopp SPD nyter stor respekt på, viser tall fra ARD (se bilde).

SPD landet til slutt på 25,7 prosent, en fremgang på hele 5,2 prosentpoeng.

Artikkelen fortsetter under bildet.

3. FDP og die Grünen populære blant de unge

FDP (Freie Demokratische Partei) og die Grünen har havnet i en helt avgjørende posisjon ettersom CDU eller SPD er nødt til å danne regjering sammen med disse to. Med henholdsvis 11,5 og 14,8 prosent oppslutning går de to inn i regjeringsforhandlingene.

Det kan de først og fremst takke unge velgere for. Liberaldemokratene hentet hele 21 prosent av stemmene sine blant velgere mellom 18 og 24, og 15 prosent fra velgere mellom 25 og 34. For die Grünen va tallene 23 og 21 prosent for de samme aldersgruppene.

Det er ikke særlig overraskende at klimapartiet die Grünen er populært blant unge, men for mange er det noe overraskende at FDP gjør det så godt blant denne velgergruppen. Partiet har nemlig ofte profilert seg på skattelettelser og som et næringslivsvennlig parti, saker som tradisjonelt ikke tiltrekker seg unge velgere.

– Koronakrisen har blottlagt problemene innen utdanning og digitalisering. Dette profiterer partiet på nå, sier den tyske statsviteren Uwe Jun til ARD.

FDP har nemlig lenge snakket om den manglende digitaliseringen i Tyskland, og har også vært kritiske til regjeringens koronapolitikk, uten å virke useriøse.

4. AfD styrker seg i deler av det gamle Øst

Det høyreradikale partiet AfD (Alternative für Deutschland) opplevde en liten tilbakegang på 2,3 prosentpoeng og landet på 10,3 prosent på landsbasis.

Det omstridte partiet står langt sterkere i øst enn i vest. Mens partiet fikk 8,2 prosent av stemmene i det gamle Vest-Tyskland, fikk de hele 19,1 i de tidligere østtyske delstatene.

Særlig i delstatene Sachsen og Thüringen gjorde de høyreradikale et godt valg, og vant flere valgkretser i delstatene. I sistnevnte har sikkerhetstjenesten klassifisert hele partiet som høyreekstremt.

AfD har vært preget av interne stridigheter mellom en mer moderat fløy i vest og den høyreekstreme i øst. Valgresultatet kan gi sistnevnte mer vind i seilene.

5. Die Linke trenger en intern revolusjon

Apropos interne stridigheter: Sosialistpartiet die Linke har heller ikke blitt spart dette fenomenet. I årevis overskygget konflikten mellom parlamentarisk leder Sahra Wagenknecht og partileder Katja Kipping partiets politikk.

Riktignok har begge trukket seg fra sine respektive verv, men kruttrøyken henger fortsatt igjen. Det hjalp heller ikke at Wagenknecht i en bok tidligere i år beskyldte partiet for å være både arrogant og selvopptatt.

Samtidig har partiet falt mellom to stoler det siste tiåret: AfD har overtatt posisjonen som protestparti, mens særlig die Grünen stikker av med die Linkes mer progressive velgere.

Sosialistpartiet er heller ikke enig med seg selv om det ønsker å gå i regjering på landsbasis, og ikke en gang partiets egne velgere har stor tiltro til partiets styringsdyktighet.

Partiet havnet til slutt under sperregrensa, men får likevel tildelt utjevningsmandater fordi det fikk inn tre direktemandater.

Valget er en katastrofe for partiet som er en indirekte etterfølger etter det statsbærende partiet i DDR, og trenger heller en intern revolusjon før den så mye som kan begynne å tenke på en ekstern en.

Foto: Peter Wölwer, https://www.flickr.com/photos/pwoelwer/

Einar Haarr Dyvik

Einar Haarr Dyvik studerer statsvitenskap ved Albert-Ludwigs-universitetet i Freiburg. Tidligere praktikant ved den norske ambassaden i Berlin. Skribent for tyskpolitikk siden oppstarten i 2017.

Leave a Reply

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.

%d bloggers like this: