Dexit, islamofobi og klimaskepsis

Hva mener egentlig politikerne i fløypartiet Alternative für Deutschland?

(tyskpolitikk.no): 1. september avholdes det valg i de østtyske delstatene Brandenburg og Sachsen. På siste meningsmålinger kniver det høyrepopulistiske partiet Alternative für Deutschland om å bli størst, noe som i så fall vil være første gang siden grunnleggelsen i 2013.

Ifølge instituttet Forsa ligger AfD an til å få hele 21 % av stemmene i Brandenburg, delstaten som omkranser hovedstaden Berlin. 21 % er hele tre prosentpoeng mer enn kristendemokratene i CDU (Christlich Demokratische Union), som foreløpig ser ut til å bli nest størst.

Med litt over to uker igjen til valgene viser meningsmålinger fra INSA en oppslutning på hele 25 % i Sachsen. Dessverre for det lyseblå fløypartiet innehar CDU en foreløpig ledelse på tre prosentpoeng.

Medier verden over har viet det unge partiet omfattende spalteplass i takt med deres stadig økende oppslutning. Med fremtredende personligheter som Alexander Gauland, Alice Weidel, Frauke Petry og Björn Höcke har partiet for alvor satt sitt avtrykk på det tyske ordskiftet.

Men hva står egentlig de såkalte høyrepopulistene for? Vi har gjort et dypdykk i partiets prinsipprogram, og gir deg fem sentrale poenger i AfDs politikk.

1 – “Dexit”

Tilbake i 2013 ble AfD grunnlagt som en reaksjon på finanskrisen, hvor hovedparolen var et ønske om slutten på euro-samarbeidet.

I den spede begynnelsen var høyrepopulistene først og fremst et anti-EU-parti, med harde holdninger mot det meste av overnasjonalt, europeisk samarbeid.

Siden den gang har retorikken blitt noe mer moderat. Antagelig er Brexit-kaoset en del av årsaken. Partiledelsen har forstått at et forslag om “Dexit” ikke appellerer til tyskerne, og at en reform av EU heller burde være prioritet nummer én.

– Vi ønsker at EU går tilbake til å være et økonomisk samarbeid bestående av suverene, løst samarbeidende enkeltstater i deres opprinnelige form, heter det i partiets prinsipprogram, før “Dexit” lanseres som siste utvei dersom de nødvendige reformene ikke finner sted. 

– Dersom våre grunnleggende reformkrav ikke lar seg gjennomføre, ønsker vi at Tyskland trekker seg ut av EU, eller at unionen oppløses på demokratisk vis, og at det opprettes et nytt europeisk-økonomisk samarbeid.

2 – “Islam hører ikke hjemme i Tyskland”

Flyktningkrisen har satt sitt preg på mye av det som har skjedd i tysk politikk siden sensommeren 2015. AfD er definitivt det partiet som har dratt størst nytte av å sette innvandring på agendaen.

For de lyseblå betyr debatt om innvandring og integrering ofte diskusjon om hvilke religioner og kulturer som hører hjemme innenfor de tyske grensene, og siden 2015 er det først og fremst islam som har blitt ofret på retorikkens alter.

– Islam hører ikke hjemme i Tyskland. Gjennom sin utbredelse og tilstedeværelse gjennom et stadig økende antall muslimer ser AfD en stor fare for vår stat, vårt samfunn og våre verdier, heter det i prinsipprogrammet. 

Høyrepopulistene i AfD har ikke vært alene om å hevde at Islam ikke hører hjemme innenfor de tyske grensene. Det er ikke mange årene siden tidligere CSU-leder Horst Seehofer også ytret den samme setningen.

Uansett hva man måtte mene om Seehofer, CSU (Christlich Sozialistische Union), og deres forsøk på å vinne tilbake AfD-velgere, er det liten tvil om at det lyseblå partiet er langt skarpere i sine angrep på den islamske religionen. I prinsipprogrammet har de til og med funnet plass til et eget underkapittel som tar til ordet for aksept for islam-kritikk.

– AfD er imot at islam-kritikk gis merkelappene “islam-fobi” og “rassisme”, heter det i programmet til partiet som ledes av Alexander Gauland og Alice Weidel. 

I avsnittet om innvandring og asyl heter det videre at “politisk korrekthet” forgifter det politiske ordskiftet.

3 – “CO2 er ikke et skadelig stoff”

Som så mange andre partier på høyre fløy tror heller ikke AfD på at klimaendringene er menneskeskapte.

– Klimaet har endret seg så lenge jorden har eksistert. Dagens klimapolitikk baserer seg på hypotetiske klimamodeller fra datasystemene til IPCC (Intergovernmental Panel on Climate Change). CO2 er ikke et skadelig stoff, derimot et nødvendig del av alt liv. 

CO2 får mye plass i prinsipprogrammet, og konklusjonen ser ut til å være at siden CO2 er en viktig del av alt liv, er det ingen grunn til at vi ikke skal øke mengden CO2 i atmosfæren.

– IPCC og den tyske regjeringen underkommuniserer den positive påvirkningen CO2 har på plantevekst og på ernæringsgrunnlaget i verden. Jo mer CO2 det er i atmosfæren, jo kraftigere blir veksten av planter. 

Og med denne bakgrunn foreslår AfD å slutte med subsidiering av klimavennlig energiproduksjon, ikke tillate bygging av flere vindmøller, undersøke om “fracking” kan gjøres innenfor de tyske grensene, og tilrettelegge for bruk av kull, olje og gass.

4 – “Folkeavstemminger etter sveitsisk modell”

For Alexander Gauland og resten av hans parti er det sentralt å legge viktige beslutninger i borgernes hender.

– Vi vil gi folket retten til å bestemme over lover som er vedtatt av parlamentet, heter det i programmet. 

Tanken er den at dersom folket bestemmer i siste instans ved et direkte, avgjørende valg, vil politikerne sørge for å “omhyggelig tenke gjennom” alle lovforslag før de vedtas i parlamentet. Tilsynelatende ligger det en forutsetning til grunn om at mesteparten av lover som vedtas per idag ikke er tilstrekkelig gjennomtenkt.

– Den tyske borger er akkurat like myndig som den sveitsiske, til å kunne stemme over ethvert tema, uten begrensninger. 

Politikerforakt har spilt en sentral rolle i AfDs retorikk og politikk, for ikke å si i den grunnleggende ideen om at partiet skal være et “alternativ” til det etablerte. I så måte passer holdningen til direkte demokrati temmelig godt inn.

5 – Nei til “gender mainstreaming” og “tidlig seksualisering”

I kapittelet om utdanning gir AfD det glatte lag til det de selv kaller “gender mainstreaming”, “kjønnsideologi”, “tidlig seksualisering” og “kvoteringer”.

Med andre ord, feminismen ser ikke ut til å ha funnet veien inn i partiprogrammet til den høyrevridde bevegelsen.

Kjønnsstudier får tittelen “pseudovitenskap”, og all økonomisk støtte til slik forskning og/eller utdanning foreslås kuttet.

Og ikke nok med det, ifølge Alternative für Deutschland er holdningene innenfor “gender mainstreamingen” i strid med naturvitenskapen.

– Mange av holdningene som er å finne under temaet “Gender mainstreaming” strider mot erfaringene vi har fra naturvitenskapen, utviklingspsykologien og livserfaringen. 

Og hvilke farer er det som truer på grunn av all denne “gender mainstreamingen” og forvirringen? Jo det er naturligvis at tyske barn utsettes for det partiet velger å kalle “tidlig seksualisering”.

– I den sammenheng ønsker AfD å stoppe all tidlig seksualisering i krybben, i barnehagen og på skolen, samtidig som vi er for å sette en stopper for den usikkerhet barn opplever rundt sin seksuelle identitet. 

Foto: https://www.flickr.com/photos/128406688@N07/

Erik Rustad Markussen

Erik Rustad Markussen er redaktør for tyskpolitikk.no. I tillegg studerer han jus ved Universitetet i Oslo. Han har tidligere vært frilansjournalist for procycling.no, studentpraktikant på den norske ambassaden i Berlin, og arbeidet for rettshjelpsorganisasjonen Jussbuss.

3 thoughts on “Dexit, islamofobi og klimaskepsis

Leave a Reply

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.

%d bloggers like this: