Dette må du vite om tyske delstatsvalg

Regional lovgivningskompetanse, påvirkning i Forbundsrådet og stor symboleffekt. 

(tyskpolitikk.no): Første september avholdes det valg i de tyske delstatene Brandenburg og Sachsen. Åtte uker senere, nærmere bestemt 27. oktober, er det dags for valg i Thüringen.

Tyskland består av 16 delstater, eller Bundesländer på tysk. Variasjonen er stor fra Bundesland til Bundesland, både kulturelt, historisk og politisk.

Hver delstat har sitt eget parlament, og hvert femte år får innbyggerne muligheten til å bestemme hvem som kan ta plass i de forskjellige parlamentene. 

For å forstå det politiske bildet i Tyskland er det viktig å forstå delstatenes funksjoner. For det første kan de tyske delstatene gi lover, for det andre kan de påvirke lovgivning gjennom Forbundsrådet, og for det tredje har delstatene stor symbolverdi for den nasjonale politikken.

Delstatene kan gi lover

I motsetning til de norske fylkene har de tyske delstatsparlamentene lovgivningskompetanse. Det betyr at hvert enkelt Bundesland har adgang til å fastsette en hel rekke lover og regler som gjelder innenfor delstatens grenser. I andre delstater kan derimot reglene være annerledes.

Utgangspunktet er at de 16 regionale parlamentene har adgang til å vedta lover om hva som helst, så lenge den nasjonale Forbundsdagen ikke selv har kommet med relevante vedtak. I så fall vil de nasjonale reglene gå foran de regionale. 

Den tyske grunnloven inneholder samtidig en rekke rettsområder som delstatsparlamentene pent må holde seg unna. Lover om utenrikstjenesten, forsvar, toll, EU, opphavsrett, kjernekraft og statsborgerrettigheter er eksempler på såkalt utelukkende lovgivning, hvor den nasjonale Forbundsdagen har ansvar alene.

Rettslige spørsmål om skolevesenet, høyskoler og universiteter, kommunale planer og politi er derimot områder delstatene selv bestemmer hvordan de skal regulere. 

Samtidig er det viktig å minne om at delstatene er bundet av grunnleggende rettigheter som følger av både den tyske grunnloven og internasjonale konvensjoner som Tyskland er tilsluttet, som naturligvis setter grenser for hvilke lover de 16 delstatene kan vedta.

I tillegg til å vedta lover har delstatsparlamentene også ansvar for å utnevne regionale regjeringer. De regionale regjeringene driver forvaltningsapparatet, og fremlegger budsjetter til vedtakelse i parlamentene.

Delstatenes påvirkning i Forbundsrådet

For at nasjonale lover skal vedtas må Forbundsdagen gi sin tilslutning. I Forbundsdagen sitter 709 representanter, fra seks forskjellige partier. Alle lovforslag som behandles av den tyske Forbundsdagen kan deles i to, samtykkelover og innsigelseslover.

For at en samtykkelov skal bli gyldig er det ikke tilstrekkelig at et flertall i Forbundsdagen har sagt “ja” til vedtaket. I tillegg må Forbundsrådet gi sin tilslutning, for at loven skal kunne tre i kraft.

Grunnlovsendringer, inngåelse av internasjonale avtaler, retur av asylsøkere, jernbane, post, luftfart, skatt og lover som pålegger delstatene økonomiske byrder er eksempler på samtykkelover.

De såkalte innsigelsesloven trenger derimot ikke Forbundsrådets tilslutning. Alt rådet kan gjøre er å komme med sin innsigelse, som Forbundsdagen selv kan velge om de vil ta til etterretning eller ikke.

I Forbundsrådet, som holder til rett ved Potsdamer Platz i Berlin, sitter det representanter fra regjeringene i de 16 forskjellige delstatene. De mest folkerike delstatene, som Nordrhein-Westfalen og Bayern, har seks representanter i rådet. De minst folkerike, som Bremen og Saarland, har derimot bare to. 

På den måten har delstatene også makt og påvirkningsmuligheter når det kommer til nasjonal lovgivning. At feks miljøpartiet Die Grünen sitter i koalisjoner både mot venstre og høyre i forskjellige delstater, sørger for økt påvirkningsmulighet i Forbundsrådet, og adgang til å sette en stopper for lovforslag som partiet ikke klarte å stoppe i Forbundsdagen.

Delstatsvalgene som veltet Merkel

Det skrives mye i tyske medier om delstatsvalg. Valgene avholdes på forskjellige tidspunkter, noe som bidrar til at den nasjonale pressen kan rette oppmerksomheten til hvert enkelt valg etter tur.

Selv om det kun er de regionale kandidatene som står til valg, får delstatsvalgene også betydning for de som står til ansvar for de forskjellige partiene nasjonalt.

Så sent som i oktober 2018 fikk forbundskansler Angela Merkel erfare delstatsvalgenes symboleffekt.

Først gikk den kristendemokratiske unionen på et voldsomt nederlag i Bayern, hvor CSU (Christlich Soziale Union) mistet over 10 prosentpoeng av stemmene, og med det muligheten til å regjere alene.

To uker etter gikk Merkels CDU (Christlich Demokratische Union) på et tilsvarende nederlag i Hessen, hvor resultatet ble hele 11 prosentpoeng lavere enn ved valget i 2013.

Etter de to valgene ble presset enormt på den kristendemokratiske partiledelsen. Til slutt så ikke partileder Angela Merkel noen annen løsning enn å gi fra seg vervet som leder, som et tegn til offentligheten på at partiet tar grep for å rette opp feilene. 

Delstatsvalgene i Hessen og Bayern vil for alltid stå som viktige årsaker til Merkels avgang som partileder, i alle fall som viktige årsaker til tidspunktet kansleren valgte å si farvel til ledervervet i CDU, et verv hun beholdt i over 18 år.

Kommende delstatsvalg

I 2019 avholdes det til sammen fire delstatsvalg. 26. mai gikk folket til urnene i landets minste delstat Bremen. Den kommende høsten venter valg i gamle øst, nærmere bestemt i Sachsen, Thüringen og Brandenburg. I 2020 står derimot bare ett valg for tur, nemlig i bydelstaten Hamburg.

Her følger en oversikt over kommende delstatsvalg:

2019:
Brandenburg – 1. september.
Sachsen – 1. september.
Thüringen – 27. oktober.

2020:
Hamburg – 23. februar.

2021:
Baden-Württemberg
Rheinland-Pfalz
Sachsen-Anhalt
Mecklenburg-Vorpommern
Berlin

(I 2021 er det også forbundsdagsvalg).

2022:
Schleswig-Holstein
Saarland
Nordrhein-Westfalen
Niedersachsen

Foto: Schwerin slott, parlamentsbygningen i Mecklenburg-Vorpommern. https://pixabay.com/users/stickfish-624805/

Erik Rustad Markussen

Erik Rustad Markussen er redaktør for tyskpolitikk.no. I tillegg studerer han jus ved Universitetet i Oslo. Han har tidligere vært frilansjournalist for procycling.no, studentpraktikant på den norske ambassaden i Berlin, og arbeidet for rettshjelpsorganisasjonen Jussbuss.

One thought on “Dette må du vite om tyske delstatsvalg

Leave a Reply

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.

%d bloggers like this: