Dette må du vite om Nord stream 2

Selv ikke behandlingen av Alexej Navalnyj får tyskerne til å stoppe utbyggingen av den gigantiske gasskabelen i Østersjøen.

“Nord Stream 2” er navnet på en 1200 km lang kabel som skal frakte gass mellom Russland og Tyskland, og som for tiden legges på bunnen av Østersjøen.

Ifølge den tyske avisa Die Zeit er kabelen allerede 94 % ferdig. Det gjenstår å legge ca. 120 km rør i danske farvann sør for øya Bornholm, og de siste 30 kilometerne i Tyskland.

Hele prosjektet kommer til å koste over 9,5 milliarder euro, og driftes primært av det russiske selskapet Gazprom og flere europeiske energiselskaper, herunder tyske Uniper.

Som navnet avslører er ikke dette den første gasskabelen som frakter gass til sjøs mellom Russland og Tyskland. Tilbake i 2011 ble den opprinnelige “Nord Stream” lagt mellom Vyborg utenfor St. Petersburg og Lubmin i den tyske delstaten Mecklenburg-Vorpommern.

Den første kabelen har en kapasitet på 55 milliarder kubikkmeter gass i året. Nord stream 2 skal bidra til en dobling av kapasiteten. Til sammenligning eksporterte Norge 108,56 milliarder gass gjennom rør til Europa i 2016, i følge E24.

Det er mange som mener at kabelen aldri burde ha blitt bygget, og at tyske myndigheter i det minste bør sette en stopper for det pågående arbeidet, slik at kabelen ikke blir ferdigstilt. På tross av dette har Angela Merkel gitt klar beskjed om at hennes regjering ikke kommer til å stå i veien for prosjektet. 

Senest fredag 5. februar bekreftet den tyske kansleren til pressen at behandlingen av den russiske opposisjonspolitikeren Alexej Navalnyj ikke kommer til å få konsekvenser for Nord Stream 2.

Et splittet Europa

Torsdag 21. januar behandlet Europaparlamentet spørsmålet om sanksjoner mot Russland etter at nevnte Alexej Navalnyj ble straffedømt etter å ha returnert til Russland i midten av januar.

Ifølge Die Zeit besluttet Europaparlamentet til slutt at EU “omgående må forhindre” at gasskabelen Nord Stream 2 blir bygget ferdig, som et svar på behandlingen av den russiske opposisjonspolitikeren. 

Vedtaket illustrerer at det er mange i den europeiske politikken som mener at prosjektet burde skrinlegges først som sist. Innvendingene er primært begrunnet med at gasskablene vil gjøre Tyskland og Vest-Europa avhengige av russisk gass, og dermed gi Vladimir Putin unødvendig innflytelse over det europeiske energimarkedet.

Den franske presidenten Emmanuel Macron er en av de som har kjempet hardest mot byggingen av den tysk-russiske gasskabelen. Myndighetene i både Polen og Ukraina har også vært motstandere av Nord Stream 2. De øst-europeiske landene er begge transittland for eksisterende kabler som frakter gass fra Russland til Europa.

Mange er bekymret for at Nord Stream 2 vil gjøre gasskablene i Polen og Ukraina overflødige, og at regjeringene i Warszawa og Kiev dermed vil miste et viktig pressmiddel ovenfor Putin og Russland. Det hjelper heller ikke at kabelen vil gjøre at Tyskland og andre europeiske land raskt blir mindre avhengig av samarbeid med Polen og Ukraina dersom gasstransporten heller legges til Østersjøen.

Merkel og co har likevel stått på sitt, og har tatt til ordet for at et visst samarbeid med Russland er bedre enn full konfrontasjon. Selv om motstanden i Europa er stor, er Merkel likevel ikke alene. Den østerrikske kansleren Sebastian Kurz er kanskje den som tydeligst har gitt sin støtte til prosjektet.

Les mer: En gasskabel til besvær. 

Amerikanske sanksjoner

Donald Trump var ingen tilhenger av Nord Stream 2. Dessverre for Angela Merkel og co ser det heller ikke ut til å være mange andre i den amerikanske politikken som mener at gasskabelen er en god idé.

Gjennom hele sin periode i Det hvite hus truet Donald Trump med sanksjoner mot bedrifter som deltok i samarbeidet om å bygge kabelen mellom Russland og Tyskland. I 2017 fikk han til og med seg kongressen på å vedta en lov som gjør det mulig å innføre sanksjoner. 

Selv om amerikanerne utad har begrunnet sanksjonene med den sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa, er det liten tvil om at det også er en økonomisk motivasjon bak tiltakene. Dersom Tyskland og Vest-Europa ikke kan importere like mye russisk gass, vil etterspørselen etter den amerikanske LNG-gassen øke dramatisk.

Bare trusselen om amerikanske sanksjoner har fått en rekke selskaper til å trekke seg fra prosjektet. For litt over ett år siden valgte et sveitsisk selskap å trekke seg. Selskapet var ansvarlig for driften av noen av skipene som ble brukt til å legge frakte utstyr ut i Østersjøen. Konsekvensen ble at prosjektet måtte settes på vent ett helt år.

Rett før Trump forlot det ovale kontor ble det også vedtatt nye sanksjoner, denne gangen mot det russiske skipet “Fortuna”. Skipet har blitt brukt til å sveise sammen rørene før de senkes ned på havets bunn. Etter at Joe Biden flyttet inn i Det hvite hus har det heller ikke kommet signaler om at politikken vil endres. 

Det ser imidlertid ikke ut til at sanksjonene har fått konsekvenser for den videre driften. Ifølge flere mediehus ble byggingen gjenopptatt i slutten av januar, og nå gjenstår bare den siste innspurten før gassen kan pumpes i rekordfar fra Vyborg til Lumin.

Les mer: Vil kutte russisk gasskabel. 

Et klimaproblem?

Det gigantiske prosjektet har naturligvis også fått tyske klimaaktivister på nakken. I 2021 har både Tyskland og EU lansert nye planer om å kutte dramatisk i klimagassutslippene innen 2050. Da rimer det kanskje ikke så veldig bra at tyskerne samtidig etablerer en gigantisk rørledning som er lagd for å frakte fossile engergikilder til Europa.

Angela Merkel og hennes regjering bedyrer imidlertid at prosjektet er viktig en del av “Die Energiwende”, og at det med dagens teknologi fortsatt er nødvendig med fossil energi. Etter den tyske regjeringens oppfatning er det bedre med gass enn kull, og for at tyskerne skal klare å kvitte seg med den enorme kullindustrien er russisk gass et nødvendig steg på veien.

Les mer: Slik skal Tyskland kvitte seg med kullet. 

De siste ukene har det imidlertid vakt oppsikt at statsministeren i delstaten Mecklenburg-Vorpommern, hvor gasskabelen anløper fra Østersjøen, har grunnlagt en egen miljøstiftelse, som skal engasjere seg i miljø- og klimarelaterte utfordringer som reiser seg i forbindelse med Nord Stream 2. Samtidig som stiftelsen ble grunnlagt, vedtok delstatsparlamentet at de fortsatt stiller seg bak Nord Stream 2. Det er kanskje ikke så rart, med tanke på de mange lokale arbeidsplassene kabelen kommer til å besørge.

Tyske miljøorganisasjoner har reagert med avsky på stiftelsen av det nye miljøforetaket. Det er primært partiene SPD (Sozialdemokratische Partei Deutschlands) og CDU (Christlich Demokratische Union) som står bak initiativet. Representanter fra miljøpartiet Die Grünen har primært vært negative, og mange fra det grønne partiet har også uttalt seg negative til hele prosjektet.

På nasjonale meningsmålinger har Die Grünen fått opp mot 20 % av stemmene i over ett år. Det er all grunn til å tro at miljøpartiet kommer til å få vesentlig innflytelse etter forbundsdagsvalget 26. september i år. Fremmarsjen til de grønne kan nok virke som en ekstra motivasjonsfaktor for å få ferdig gasskabelen før valget. For dersom først kabelen er ferdigbygget, skal det nok mye gjøres å forhindre at gass begynner å strømme i retning Tyskland.

Les mer: Tysklands russiske dilemma. 

Foto: Fortuna im Überseehafen, IMG_1278_b-2 | Fortuna Spezialschif… | Flickr

Erik Rustad Markussen

Erik Rustad Markussen er redaktør for tyskpolitikk.no. Han er jurist, og har tidligere vært praktikant ved den norske ambassaden i Berlin. Siden høsten 2018 har han skrevet om tysk politikk for Agenda magasin.

Leave a Reply

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.

%d bloggers like this: