Dette er Armin Laschet

Pragmatisk og forsonende, men er han populær nok til å bli Tysklands neste kansler?

Lørdag formiddag ble 59 år gamle Armin Laschet valgt til å ta over som partileder for det tyske partiet CDU (Christlich Demokratische Union).

Laschet blir dermed den første mannen til å lede partiet siden 16. februar 2000. Den gang ga Wolfgang Schäuble fra seg ansvaret til Angela Merkel, som ledet partiet i 18 år, før hun ga stafettpinnen videre til Annegret Kramp-Karrenbauer.

Siden andre verdenskrig har CDU vært det dominerende konservative partiet i den tyske politikken. Under Angela Merkels vinger har partiet vunnet fire strake forbundsdagsvalg, og ligger svært godt an til å vinne enda ett, om litt over åtte måneder.

Lørdag avgjorde det kristendemokratiske landsmøtet at det er Armin Laschet fra den vesttyske byen Aachen som skal lede partiet inn mot valget 26. september.

Den 59 år gamle partilederen er en omgjengelig karakter, som visstnok har langt flere venner enn uvenner i det politiske Tyskland. Mange definerer han som en pragmatiker, og gjennom sin lange karriere har han høstet bredt med erfaringer, noe kristendemokratene håper og tror kan bidra til å vinne nye valg i tiden som kommer.

Valgvinner i sosialdemokratenes høyborg

Armin Laschet startet sin politiske karriere samme år som muren falt. Som 18-åring ble den bebrillede kristendemokraten valgt inn i det lokale kommunestyret i Aachen, en by som ligger i delstaten Nordrhein-Westfalen, helt ved grensa til Nederland og Belgia.

Unge Laschet gjorde kometkarriere, og allerede i 1994 kunne han ta plass som representant i Forbundsdagen. Fire år senere gikk turen til Brüssel, og jobben som representant i Europaparlamentet.

I 2005 ble Laschet hentet tilbake til Nordrhein-Westfalen, for å ta over ansvaret som minister i det regionale departementet for familie, kvinner, barn og integrasjon. Det var imidlertid først i 2012 at juristen Laschet kunne krones som partileder i den regionale delen av CDU i samme delstat.

Og fem år senere, i 2017, kunne den smilende kristendemokraten innkassere sin så langt største seier (sett utenom lørdagens seier i kampen om partiledervervet). Etter en intens valgkamp, hvor sosialdemokratene så ut til å bli gjenvalgt, slo Laschet og CDU til med en ganske så overraskende seier i Nordrhein-Westfalen. 

Delstaten, som har over 18 millioner innbyggere, er kjent som en sosialdemokratisk høyborg. Tilbake i 2012 fikk SPD (Sozialdemokratische Partei Deutschlands) nesten 40 % av stemmene, og CDU fattige 26,3 %.

Fire år senere, og med Armin Laschet ved roret, gikk CDU av med seieren. Med 33 % av stemmene kunne kristendemokratene innkassere en overbevisende seier, og Laschet kunne ta over jobben som Ministerpresident (statsminister).

Det er liten tvil om at seieren i NRW har vært avgjørende for Laschets rykte innad i partiet. Med en relativt fersk valgseier på CVen er det mange som har håp om at 59-åringen fra Aachen skal sørge for det samme på landsbasis ved forbundsdagsvalget om litt over åtte måneder.

Mannlig Mini-Merkel?

Da Annegret Kramp-Karrenbauer ble valgt til å ta over som partileder etter Angela Merkel i 2018, var pressen raskt ute med å gi henne kallenavnet Mini-Merkel. Dette primært på grunn av at Merkel selv foretrakk AKK fremfor de øvrige kandidatene.

Uten at kansleren eksplisitt har sagt det selv, er det all grunn til å tro at Laschet var Merkels favoritt da Kramp-Karrenbauers arvtager skulle velges på landsmøtet lørdag formiddag.

Det er heller ingen hemmelighet at Angela Merkel og Armin Laschet har en god tone profesjonelt. Dette skyldes langt på vei at de er temmelig enige politisk. De tilhører begge partiets moderate fløy, som heller vil vinne velgere i sentrum enn ytterst til høyre.

På lørdagens landsmøte stod kampen om ledervervet til slutt mellom Laschet og den tidligere forretningsadvokaten Friedrich Merz. Sistnevnte ville vært et langt mer konservativt alternativ, blant annet i både finans- og innvandringspolitikken.

521 stemmer gikk til Laschet, 466 til Merz. Så selv om nesten halvparten av delegatene ønsket seg det mer konservative alternativet, er støtten til 59-åringen fra Aachen et tydelig tegn om at grasrota i CDU ønsker seg mer av Merkels politikk. 

Merkels popularitet har gått i bølger. Under koronakrisen har pilene imidlertid pekt oppover, og det ganske så dramatisk. Kansleren er den overlegent mest populære politikeren i Tyskland, og det er grunn til å tro at Laschets nærhet til Merkel kan tale i hans favør.

Den nyvalgte partilederen blir imidlertid ofte betegnet som noe mer liberal enn kansleren. Dette skyldes nok primært at han leder en delstatsregjering i samarbeid med FDP (Freie Demokratische Partei). På bakgrunn av det gode samarbeidet på delstatsnivå har Laschet tatt til ordet for å holde døren åpen for tilsvarende samarbeid nasjonalt.

På tross av flørten med FDP er det ingen grunn til å tro at 59 år gamle Laschet kommer til å endre Merkels kurs noe særlig. Heller ikke i klimapolitikken, hvor også han er opptatt av at krisen kun kan løses på lag med markedet, ikke med strenge regler og forbud.

Under sin tale til landsmøtet var den nyvalgte partiledere opptatt av tillit og forsoning. Ifølge Laschet er det elementært å samle hele partiets bredde, og å fortsette som “Volkspartei”, et parti for hele bredden av folket. Med tanke på at nesten halvparten av landsmøtet ønsket en langt mer konservativ leder, er nok ikke ønsket om forsoning så dumt.

Ble ikke felt av koronakrisen

Som leder av delstatsregjeringen i Nordrhein-Westfalen har Armin Laschet hatt et betydelig ansvar under koronakrisen. De tyske delstatene er langt på vei gitt ansvaret selv for smitteverntiltak og helsepolitikk.

Som mange andre høstet Laschet tidlig skryt for sin håndtering av krisen. I Tyskland var smittetallene lave, og selv i en så folketett delstat som NRW holdt smitten seg lenge unna.

Da det ble varmere i været og sommeren kom nærmere, begynte problemene derimot å hope seg opp. Først ut var de gigantiske smitteutbruddene på flere slakterier i Laschets delstat. Hva svarte så statsministeren på pressens spørsmål om hvordan dette kunne skje? Jo, han ga arbeidsinnvandrere fra Romania og Bulgaria skylden. Utsagnene falt ikke i god jord, og Laschet måtte raskt nyansere utsagnene for å være på trygg grunn.

I løpet av året som har gått har også mange kritisert den vesttyske statsministeren for å vingle i smittevernpolitikken. I sommer var han én av dem som ønsket å lette på tiltakene, der flere andre, herunder CSUs Markus Söder, ønsket å stramme inn. 

Det ble heller ikke bedre da tyske medier kunne avsløre at Nordrhein-Westfalen hadde gått til innkjøp av smittevernutstyr og klær fra selskapet Van Laack. Tilfeldigvis jobber Armins sønn Johannes som influencer for samme firma, noe som naturligvis ikke var helt heldig.

I løpet av året som har gått har mang en skribent dødsdømt Laschet, i alle fall med tanke på hans ambisjoner om å bli CDUs neste partileder. At 59-åringen fra Aachen likevel ble valgt, viser at koronapolitikken ikke har skadet han så mye likevel. Dette skyldes kanskje at Laschet, som de fleste andre delstatsledere, har strammet inn betydelig de siste månedene. På lag med Merkel har smitteverntiltakene nå blitt like over hele landet, noe befolkningen ser ut til å respondere bra på (selv om smittetallene fortsatt er urovekkende høye).

Kan Laschet bli Tysklands neste kansler?

Svaret på spørsmålet er ja. Men det er langt i fra sikkert.

Laschets parti CDU (Christlich Demokratische Union) er ett av to kristenkonservative partier i Tyskland. Det andre heter CSU (Christlich-Soziale Union), og holder til i Bayern. Partiene har inngått en felles avtale om at CSU stiller til valg i Bayern, mens CDU tar seg av de resterende 15 delstatene.

I den nasjonale Forbundsdagen utgjør partiene derimot én og samme fraksjon, og ved hvert eneste forbundsdagsvalg siden andre verdenskrig har partiene hatt én felles kanslerkandidat.

CDU er størst, og det er naturlig at det er det nasjonale partiet som også stiller med Unionens felles kanslerkandidat. Ved to tidligere anledninger har imidlertid kandidaten kommet fra CSU. i 2021 er det mange som tror at akkurat dette kan skje igjen.

For i Bayern leder karismatiske Markus Söder både parti og delstat med stø kurs. I møte med koronaviruset har populariteten økt, og det er mange som ønsker seg Söder over Laschet som kansler. Det er mye som taler for at den bayerske kandidaten vil kunne sanke flere stemmer nasjonalt, enn hva den nyvalgte CDU-lederen kan klare. 

Under helgens landsmøte var Laschet og resten klinkende klare på at kanslerkandidaten ikke velges nå. Rett i forkant av helgen gikk flere CDU-politikere ut og ytret et ønske om at valget først skal falle etter at det er avholdt delstatsvalg i Baden-Württemberg og Rheinland-Pfalz, som finner sted 14. mars.

Det betyr at Laschet antagelig får arbeidsro frem til da. Det betyr nok også at den relativt kortvokste kristendemokraten har presset på seg når henholdsvis 7 og 3 millioner tyskere går til urnene i Baden-Württemberg og Rheinland-Pfalz.

Det er også verdt å nevnte at det heller ikke sikkert at Laschet er CDUs foretrukne kandidat. På noe uvanlig vis valgte Laschet og helseminister Jens Spahn å kandidere som et team til å ta over som partileder, selv om det bare er sistnevnte som faktisk stilte til valg.

Under koronakrisen har helseministerens popularitet økt, og stadig flere har nevnt Spahn som en seriøs utfordrer for ansvaret som kanslerkandidat (på selve landsmøtet fikk riktignok dette håpet seg riktignok et skudd for baugen, da Spahn på frekt vis benyttet seg av en spørsmålsrunde til å markedsføre Laschets kandidatur. Trikset skal ikke ha falt i god jord hos de kristendemokratiske delegatene).

Det må naturligvis også nevnes at Laschet og CDU kan bli utfordret av andre partier. Det mest sannsynlige alternativet er et rødgrønt samarbeid mellom SPD, Die Linke og miljøpartiet Die Grünen. Det er derimot svært lite som taler for at den sosialdemokratiske blokken skal klare å kapre nok velgere til å ta makten fra CDU og CSU.

Foto: https://www.flickr.com/photos/deutschewelle/47950212496/

Erik Rustad Markussen

Erik Rustad Markussen er redaktør for tyskpolitikk.no. Han er jurist, og har tidligere vært praktikant ved den norske ambassaden i Berlin. Siden høsten 2018 har han skrevet om tysk politikk for Agenda magasin.

Leave a Reply

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.

%d bloggers like this: