Det store valgåret 2021

KOMMENTAR: Fest setebeltet og hold deg fast: 2021 blir et spektakulært år i tysk politikk.

Det har snart gått et helt år siden Annegret Kramp-Karrenbauer annonserte sin avgang som partileder for det kristendemokratiske partiet CDU (Christlich Demokratische Union). Den 58 år gamle forsvarsministeren fra Saarland gjorde det raskt klart at partiets neste leder skulle velges på et ekstraordinært landsmøte i slutten av april.

Så kom koronaviruset til Europa og Tyskland, og det aller meste ble satt på pause. Landsmøtet ble først utsatt til etter sommeren, før det igjen ble forskjøvet til senhøsten 2020. Utsettelsene skyldtes primært vanskelighetene med å gjennomføre et digitalt landsmøte som overholder partivedtektenes krav om fysisk tilstedeværelse.

Med inspirasjon fra blant annet Die Grünen, som gjennomførte sitt landsmøte i november, har kristendemokratene nå kommet opp med en løsning de mener er forsvarlig, og som er i tråd med vedtektene og relevante lovregler.

15. og 16. januar skal det heldigitale landsmøtet endelig avholdes, og partiets nye leder skal velges.

Valget står mellom tre mannlige kandidater fra gamle Vest-Tyskland:

  • Friedrich Merz, forretningsadvokat og tidligere representant i Europaparlamentet og parlamentarisk leder for CDU og CSU i Forbundsdagen,
  • Armin Laschet, ministerpresident i Tysklands mest folkerike delstat Nordrhein-Westfalen, og nestleder i CDU.
  • Norbert Röttgen, tidligere klimaminister og nåværende leder av utenrikskomiteen i Forbundsdagen.

Les mer: Ledervalget i CDU: – Kandidatene ingen vil ha.

Hvorfor er ledervalget så viktig?

Jo, fordi valget kan bli direkte avgjørende for hvem som tar over for Angela Merkel som kansler etter forbundsdagsvalget søndag 26. september 2021.

CDU har vært det største partiet i Tyskland i en årrekke. Under Merkels vinger har kristendemokratene dominert, og sammen med det bayerske søsterpartiet CSU (Christlich-Soziale Union) har partiene utgjort den største fraksjonen i Forbundsdagen siden 2005.

Det aller meste taler for at den kristenkonservative unionen (som er navnet som brukes om de to partiene CDU og CSU) vil være det største partiet også etter forbundsdagsvalget i 2021. Regjeringens håndtering av koronakrisen, anført av Angela Merkels nøkterne og vitenskapelige holdning til smittevern, har gitt partiene en solid boost inn mot valget om ni korte måneder.

Artikkelen fortsetter under tweeten. 

Som målingen til Kantar viser, ville CDU og CSU fått hele 35 % av stemmene dersom det hadde vært forbundsdagsvalg i dag. Dersom det hadde vært valg i dag er sannsynligheten skyhøy for at CDU og CSU hadde dannet regjering sammen med miljøpartiet Die Grünen.

Så skal “kanslerkandidaten” velges

Selv om CDU og CSU utgjør én felles fraksjon i Forbundsdagen, er de strengt tatt to selvstendige partier. Det er bare CDU som har landsmøte i januar, og det er bare CDU som skal velge ny leder.

Deretter skal partiene sammen velge en felles kanslerkandidat. For selv om CDU stiller til valg i 15 av 16 delstater, og CSU bare tar seg av den sør-tyske delstaten Bayern, er det ingen automatikk i at det nasjonale partiet stiller unionens felles kanslerkandidat. Ved to tidligere anledninger har unionens kanslerkandidat kommet fra bayerske CSU, Franz Josef Strauß i 1980 og Edmund Stoiber i 2002.

Det er mange som tror at unionens kanslerkandidat kommer til å representere CSU også i 2021. Partileder Markus Söder er umåtelig populær, og blir av mange beskrevet som det beste kortet i den kommende valgkampen. 

Det skader heller ikke for Söder og CSU at ingen av de tre lederkandidatene til CDU er særlig populære.

Så langt har CSU-lederen bedyret at hans plass er i Bayern, og at han ikke har noen intensjoner om å stille som unionens kanslerkandidat. Bare sprøyt, skal man tro et relativt samlet skribentkorps. Det er knyttet stor spenning til hva som skjer dagene og ukene etter at CDU har valgt ny leder på landsmøtet 15. og 16. januar, og om Söder endelig deklamerer sine ambisjoner.

Seks delstatsvalg og ett nasjonalt valg

Som nevnt skal det avholdes nasjonalt valg til ny Forbundsdag søndag 26. september. Dette er imidlertid bare ett av syv valg det er verdt å følge i løpet av 2021. Allerede 14. mars avholdes det regionale valg i delstatene Baden-Württemberg og Niedersachsen, hvor det bor henholdsvis 11 og 8 millioner mennesker.

Deretter følger ett særdeles interessant valg i den lille delstaten Thüringen 25. april. Det var nettopp valget i Thüringen som førte til at Annegret Kramp-Karrenbauer valgte å trekke seg som CDU-leder for litt over ett år siden.

Et jevnt valg gjorde det umulig for fraksjonene å bygge levedyktige koalisjoner. Til slutt valgte representantene fra det liberale partiet FDP (Freie Demokratische Partei) å lene seg på stemmer fra høyrepopulistene i AfD (Alternative für Deutschland), som førte til at ukjente Thomas Kemmerich ble valgt til å lede delstatsregjeringen. Representantene til CDU stemte også på Kemmerich.

Aldri før har partier som FDP og CDU samarbeidet med radikale AfD. Samarbeidet falt i svært dårlig jord hos partiledelsen nasjonalt, og til slutt ble det full konfrontasjon mellom partiledelse og regionalt parti hos både CDU og FDP. Enden på visa ble utlysning av nyvalg (som skal avholdes 25. april), og at CDU-leder Annegret Kramp-Karrenbauer valgte å trekke seg.

Etter delstatsvalget i Thüringen følger nok et spennende valg i delstaten Sachsen-Anhalt 6. juni, som er en av delstatene som tilhørte DDR før Tyskland ble gjenforent i 1990. I Sachsen-Anhalt gjør AfD det skarpt, og flere CDU-medlemmer har allerede flørtet med et mulig samarbeid med de til dels ekstreme høyrepopulistene. Dersom CDU ender opp med å samarbeide med AfD i Sachsen-Anhalt, kan det få fatale konsekvenser for det nasjonale valget to måneder senere.

På samme dag som Forbundsdagsvalget, altså 26. september 2021, avholdes det også delstatsvalg i både Berlin og Mecklenburg-Vorpommern. I hovedstaden har den rød-rød-grønne koalisjonen stått sterkt. Det er likevel langt fra sikkert at samarbeidet overlever et turbulent 2021. Mecklenburg-Vorpommern er en av få delstater hvor sosialdemokratene i SPD (Sozialdemokratische Partei Deutschlands) fortsatt sitter med makta. For SPD blir det livsviktig å forbli det største partiet, og vise at de fortsatt har styringsambisjoner både regionalt og nasjonalt.

Angela Merkels siste år som kansler

En ting er i alle fall sikkert: 2021 blir Angela Merkels siste år som Tysklands forbundskansler, etter 16 år ved roret.

Siden 2005 har Merkels popularitet gått i bølger. Flyktningkrisen i 2015, og den påfølgende fremgangen til høyrepopulistene i AfD, markerte et bunnpunkt i kanslerens oppslutning.

Koronakrisen har derimot fått pilene til å peke oppover igjen. Ingen tyske politikere er like populære som Merkel, og mange skulle nok helst sett at den mektige kansleren holdt det gående til koronaviruset er endelig beseiret (i alle fall dersom så ikke er tilfellet innen september 2021). 

Noen skribenter har dristet seg til å spekulere i at Merkel plutselig gjør helomvending, og at det fortsatt er sannsynlig at den tidligere CDU-lederen fortsetter i fire år til. Det er imidlertid ingenting som taler for at så kommer til å skje. Merkel har vært klinkende klar, i 2021 er det slutt, og stafettpinnen skal gis videre.

Så er det store spørsmålet hvem som tar over: Blir det én av lederkandidatene i CDU, Laschet, Merz eller Röttgen, blir det Markus Söder, eller blir det noen helt andre, for eksempel en av lederne til Die Grünen, Annalena Baerbock eller Robert Habeck?

Forhåpentligvis har vi et svar på dette før leggetid søndag 26. september.

Foto: Angela Merkel i det europeiske råd, European Council | Flickr.

Erik Rustad Markussen

Erik Rustad Markussen er redaktør for tyskpolitikk.no. Han er jurist, og har tidligere vært praktikant ved den norske ambassaden i Berlin. Siden høsten 2018 har han skrevet om tysk politikk for Agenda magasin.

Leave a Reply

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.

%d bloggers like this: