Det høyreekstreme politikermordet som ryster Tyskland

– Etterretningstjenesten er blind på det høyre øyet. 

(tyskpolitikk.no): Natt til søndag 2. juni, nærmere bestemt kl. 00.30, ble den tyske politikeren Walter Lübcke (65) skutt og drept på sin egen terrasse i den lille byen Istha i Hessen.

Fra 1999 til 2009 satt Lübcke i delstatsparlamentet i Hessen, og fra 2009 og frem til sin død i 2019 hadde han jobben som regjeringspresident* i den hessiske byen Kassel. Walter Lübcke har vært medlem i det kristendemokratiske partiet CDU (Christlich Demokratische Union) siden 1986.

To uker etter mordet ble 45 år gamle Stephan Ernst pågrepet, mistenkt for drapet. Pågripelsen kom som en følge av DNA-funn gjort på klærne til den drepte CDU-politikeren.

Ernst er tidligere straffedømt, blant annet for å ha knivstukket en utlending på en togstasjon i Wiesbaden. Forut for drapet 2. juni skal tysk etterretningstjeneste ha klassifisert Ernst som “voldelig høyreekstremist”.

Etter å ha nektet å svare på politiets spørsmål i over en uke, skal 45 år gamle Ernst nå ha innrømmet handlingene. Ifølge Spiegel Online skal den mistenkte ha informert politiet om at drapet var politisk motivert.  Ernst skal ha fortalt politiet at Lübckes innvandringsliberale holdninger er årsaken bak likvideringen.

Den mistenkte skal også ha bedyret at handlingen ble gjort på egenhånd, uten hjelp fra andre.

Langvarig tilknytning til høyreekstreme miljøer

Selv om Stephan Ernst har kommet med sin forklaring er etterforskningen langt fra over. Siste utgave av Der Spiegel (26/2019) beskriver at ett øyenvitne skal ha sett to kjøretøy forlate åstedet i etterkant av drapet.

Det er med andre ord mange nok som tror at Stephan Ernst ikke handlet alene. At den mistenkte 45-åringen har tilknytning til høyreekstreme miljøer gjør heller ikke mistanken mindre.

Ifølge Der Spiegel har den mistenkte tilhørt den høyreekstreme scenen i over 20 år. 45-åringen skal blant annet være tilknytet den militante gruppen “Combat 18”, som også er kjent under navnet “Kampftruppe Adolf Hitler”. Blant medlemmene i “Combat 18” finnes flere navn med tilknytning til NSU (Nationalsozialistischer Untergrund).

Mellom 1999 og 2007 drepte den nynazistiske terrorgruppen NSU ni innvandrere og en politikvinne. Saken har fått stor oppmerksomhet i tyske medier, også på grunn av at den tyske påtalemyndigheten først avdekket drapsmennene i 2011.

NSU-saken har for mange vokst seg til å bli et eksempel på hvordan tyske myndigheter bruker alt for lite ressurser på å etterforske høyreekstrem vold.

Blinde på det høyre øyet?

Mordet på Walter Lübcke har fått diskusjonen til å blusse opp i den tyske offentligheten. Mot den tyske etterretningstjenesten hagler det med kritikk, og mange stiller seg spørsmålet om de mange etatene er “blinde på det høyre øyet”?

Det brukes betydelig med ressurser på preventivt politiarbeid mot de forskjellige ekstremistiske miljøene i Tyskland, blant annet ved hjelp av overvåkning. Etter de mange islamistiske terrorangrepene i 2016, som kulminerte i anslaget på Breitscheidplatz i Berlin like før jul, har den tyske etterretningstjenesten gjort sitt for å berolige befolkningen mot trusselen fra IS og andre, lignende organisasjoner.

Stadig flere spør seg nå om ressursbruken har vært feil, og at sannsynligheten for høyreekstrem terror kan være langt større. Tre uker etter mordet på Walter Lübcke er det dermed nok av de som bruker regjeringspresidentens navn til å argumentere for at noe må gjøres.

Anette Ramelsberger i Süddeutsche Zeitung, som har fulgt NSU-saken siden midten av 2000-tallet, kritiserer etterretningstjenesten for nettopp å være “blind på det høyre øyet”.

– Tyskland har fått et nytt og brunt RAF, kommenterte terror-eksperten på tv-programmet Anne Will søndag 23. juni. 

RAF var en venstreekstrem organisasjon som tok livet av over 30 mennesker i Vest-Tyskland på 70- og 80-tallet. Mange har sammenlignet høyreekstreme NSU med venstreekstreme RAF. Ifølge nevnte Ramelsberger er de grunn til å tro at en tilsvarende organisasjon er å finne ytterst til høyre i Tyskland idag.

– Han hadde kontakter, han var nært tilknyttet miljøene, og etterretningstjenesten rettet likevel ikke fokuset mot ham, forteller Ramelsberger videre, og poengterer at sannsynligheten er stor for at Stephan Ernst bare er et symptom på et langt større problem.

Etterretningstjenesten får gjennomgå

Den tyske etterretningstjenesten er en særdeles intrikat organisasjon, bestående av forskjellige etater på delstatsnivå, og de nasjonale kontorene med ansvar for å ivareta nasjonens sikkerhet. Øverst på rangstigen finnes etaten kalt Verfassungsschutz, direkte oversatt til norsk blir det noe sånt som “Grunnlovsforsvar”

Oppgaven til Verfassungsschutz er å skåne nasjonen for angrep mot grunnleggende demokratiske verdier, som er nedfelt i den tyske grunnloven. Etaten sitter på mesteparten av ansvaret for det nasjonale antiterrorarbeidet som gjøres i Tyskland.

Verfassungsschutz spiller derfor en sentral rolle i etterforskningen av de høyreekstreme miljøene, og med det drapet på CDU-politikeren Walter Lübcke. Og det er nettopp Verfassungsschutz som får skylden for at attentatet ikke kunne vært avverget.

– Det er skjødesløst. Etter de 10 mordene til NSU sa alle at slik kan aldri skje igjen i Tyskland. Jeg har alltid sagt at vi ikke har noen garanti for at det ikke kan skje igjen, og slik er det, fortalte Ramelsberger videre søndag kveld. 

Süddeutsche Zeitung-journalisten er ikke alene i å kritisere den tyske etterretningstjenesten.

– Stadig vekk blir det sagt at etterretningstjenesten er “blind på det høyre øyet”. Dessverre skjønnmaler formuleringen det den egentlig ønsker å kritisere: blind er kun blinde, og eldre som leter etter brillene sine. Ansvarshavende nasjonale etater, med et budsjett på over 390 millioner euro i året er ikke blinde. Folket må kunne forvente profesjonalitet, skriver Friederike Haupt i Frankfurter Allgemeine Zeitung. 

Det er ikke mer enn 10 måneder siden lederen for Verfassungschutz, Hans Georg Maassen, ble presset ut av etaten fordi han tilsynelatende sympatiserte med politiske krefter langt til høyre i det politiske spekteret i Tyskland. Nylig har den samme mannen også tatt til ordet for at kristendemokratene skal kunne samarbeide med høyrepopulistene i AfD i fremtiden. 

Det er med andre ord flere grunner til at folkets tillit til etterretningstjenesten er lav. Forhåpentligvis vil den voldsomme kritikken føre til resultater i den pågående etterforskningen, slik at Tyskland slipper å oppleve NSU på nytt.

Regjeringspresident* = Den regionale regjeringens representant i byene i delstaten Hessen. Utnevnes av delstatens ministerpresident. Stillingen kan sammenlignes med norske fylkesmenn, riktignok på et lavere regionalt nivå.

Foto: Walter Lübcke i 2009. https://www.flickr.com/photos/digiclick-online/

Erik Rustad Markussen

Erik Rustad Markussen er redaktør for tyskpolitikk.no. I tillegg studerer han jus ved Universitetet i Oslo. Han har tidligere vært frilansjournalist for procycling.no, studentpraktikant på den norske ambassaden i Berlin, og arbeidet for rettshjelpsorganisasjonen Jussbuss.

Leave a Reply

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.

%d bloggers like this: