Den tyske stat med rekordoverskudd

Tyskland tar sparingen sin til nye høyder: 2019 endte med 13,5 milliarder euro overskudd. Nå krangler tyskerne om skattereduksjon eller høyere investeringer.

(tyskpolitikk.no): – Vi hadde litt flaks, men det er mest takket være god økonomisk styring, sa den svarte nullens vokter, finansminister Olaf Scholz, da han den 13. januar presenterte det største statsoverskuddet i landets historie.

«Den svarte nullen» er navnet på de senere års strenge tyske økonomiske politikk: Offentlige oppgaver skal finansieres av innhentede skatter og avgifter, ingen nye gjeldsopptak, og budsjettene skal gå i balanse, lyder Berlins holdning.

Men, som næringslivsavisen Handelsblatt påpeker, den velkjente nullen er i praksis ingen null og den er heller ikke svart: Det er faktisk det femte året på rad med knallgrønne tall i føderalstatens finanser.

Høyere skatteinntekter og lavere gjeldsutgifter

Rundt samme tid i fjor var det en langt mer alvorlig finansminister Scholz som erklærte «de fete årene er forbi». Etter en periode med eksportdrevet stabil vekst måtte Europas største økonomi nå forberede seg på innstrammingenes æra.

Ett år senere og en synlig fornøyd sosialdemokrat presenterer de høyeste plusstallene noensinne. Det er det ifølge departementet hans tre årsaker til.

Tross fjorårets svake økonomiske posisjon nådde Tyskland et annet toppunkt da rekordmange 45,3 millioner mennesker tok del i arbeidsmarkedet. Den uventet høye sysselsettingen utvidet skattegrunnlaget og skatteinntektene ble høyere enn Scholz’ økonomer så for seg.

Deretter er det de siste årenes ekstraordinært lave rentenivå som bidrar: Tysklands statsgjeld er nå svært billig å betjene. Der tyskerne i 2014 planla å bruke 28,6 milliarder euro og dermed 9,6 av statsbudsjettet på gjeldsutgifter, måtte de i 2019ut med bare 12,7 milliarder euro og lave 3,6 prosent av midlene sine.

En tredje grunn til overskuddet er at lokale myndigheter rett og slett ikke er i stand til å bruke opp midlene de har fått fra landets folkevalgte. Det er særlig kommunene som ikke har forutsetningene på plass til å organisere barnehageutbygging eller digitalisering, slik føderale politikere vil ha dem til å gjøre.

Og dermed overføres 13 av overskuddets milliarder til finansdepartementets reserver – en pengebeholdning på nå 48 milliarder euro opprettet i 2015 med tanke på uforutsette kostnader, den gang i sammenheng med det uventede antallet flyktninger.

Men slik flytting av overflødige offentlige inntekter går ikke upåaktet hen og det er nå to leire som vil utnytte det finansielle handlingsrommet til å vitalisere den saktegående økonomien.

Gruppe én: Lavere skatter!

– Skal staten i det hele tatt få lov til dette, spør tabloidavisen Bild etter finansministerens sparegrep. Og i sentrum-høyre avisen Frankfurter Allgemeine Zeitung mener økonomikommentator Manfred Schäfers at triksing og miksing med statens inntekter bryter med prinsipper for god budsjettering.

Det næringsvennlige liberale partiet Freie Demokratische Partei (FDP) mener reduserte skatter i den aktuelle situasjonen er «en forpliktelse» overfor verdiskaperne. Det vil også øke privat sektors lønnsomhet, heve arbeidstakernes kjøpekraft og stimulere økonomien, mener partileder Christian Lindner og hans partifeller.

FDP minner også om at statens skatteinntekter som andel av samlet tysk bruttonasjonalprodukt har steget gjennom den konservative Merkels regjeringsperiode, fra 19,6 prosent i 2005 til 22,8 prosent i 2018.

– Ambisiøst, men realistisk, sa partiets parlamentariske leder, Christian Dürr, da han i november la frem partiets ønske om å kutte 200 milliarder euro i skatt over perioden frem mot 2024.

Et ønske om skattesenkninger har også støttespillere i regjeringen. CDUs økonomiminister Peter Altmaier er opptatt av tyske bedrifters konkurranseevne og mener hele solidaritetsskatten må avskaffes, og kombineres med lavere selskapsskatt.

Slike forslag har likevel ingen forrang hos finansministeren – og iallfall ikke hos regjeringsparti SPDs ferske lederduo. Saskia Esken og Norbert Walter-Borjan er mer innstilt på høyere inntektsskatter for de rikeste og innføring av formuesskatt. Med det sympatiserer sosialdemokratene mer med den andre siden av overskuddsdebatten.

Gruppe to: Invester i fremtiden!

Kritikere av tysk sparepolitikk har ved gjentatte anledninger bedt Merkel om å bla opp statlige penger, å vike fra svarte nuller og heller ta opp usedvanlig billig statsgjeld for å legge til rette for videre økonomisk vekst.

Til tross for en faktisk økning i offentlige investeringer, er budsjettpolitisk talsperson i opposisjonspartiet Bundnis 90/ Die Grünen, Sven-Christian Kindler, forbannet på det føderale overskuddet. I hans øyne er det ikke god økonomisk styring, men dårlig prioritering og elendig organisering av essensielle fremtidsrettede prosjekter.

I likhet med økonom og president av forskningsinstituttet Deutsche Institut für Wirtschaft, Marcel Fratzscher, mener Kindler at føderalstaten må legge til rette for oppdatering av foreldet infrastruktur, heve kvaliteten på utdanning og forskning, få fart på digitaliseringen og ikke minst allokere ressurser til bekjempelsen av klimakrisen – og dermed forberede Tyskland på 2020-årene.

Spørsmålet er likevel om føderalstat, delstater og kommuner vil evne å koordinere pengebruken.

Bilde: Olaf Scholz ved en annen anledning. Hentet fra Flickr SPD Hamburg https://www.flickr.com/photos/spdhh.

Tevje Hetlelid

Masterstudent i samfunnsøkonomi bosatt i Berlin.

2 thoughts on “Den tyske stat med rekordoverskudd

  • 04/02/2020 at 14:51
    Permalink

    Interessant lesning. Har du noen oversikt over nøkkeltall i det tyske statsbudsjettet, og hva ligger skattenivået på i dag, både for selskaper og private.

    Reply
    • 06/02/2020 at 12:13
      Permalink

      Hei, Jonas!

      I Tyskland deles samlede offentlige utgifter inn i fire kategorier: Føderalstatens budsjett, delstatenes, kommunenes og til slutt utgifter knyttet til sosialforsikring (helseutgifter dekket av påkrevd helseforsikring). En oversikt over hovedtall om offentlige utgifter finnes hos det tyske statistikkbyrået:

      https://www.destatis.de/EN/Themes/Government/Public-Finance/EU-Directive-Budgetary-Frameworks/Tables/general-government.html

      Tysk budsjetttolking er litt intrikat; pengene flyter mellom de ulike nivåene, så tallene skal ikke adderes for å finne totalen, men gir en ide om hvilke ressurser myndighetene rår over. Å ha med seg: Samlet tysk bruttonasjonalprodukt var 3 436 milliarder euro i 2019.

      Om man skal fokusere på det føderale budsjettet, så kan man med litt tysk trykke seg gjennom grafene til Tysklands finansdepartement her:

      https://www.bundeshaushalt.de/#/2020/soll/ausgaben/einzelplan.html

      Her kan man også se hvordan prioriteringen av føderalstatens midler har endret seg årlig siden 2012. Størsteparten av føderalbudsjettet, 40 prosent av en samlet sum på 362 milliarder euro i 2020, knytter seg til departementet for arbeid og sosiale tiltak. Dette departementet har ansvar for pensjoner, for eksempel. Den nest største posten er på 45 milliarder euro og er allokert til forsvar.

      Angående skatter har finansdepartementet selv gitt ut informasjon (på engelsk):

      https://www.bundesfinanzministerium.de/Content/EN/Standardartikel/Topics/Taxation/Articles/2019-08-22-taxation-international.html

      Her presenterer departementet ulike skattesatser. Blant annet har Tyskland en selskapsskatt på 15 prosent (22 prosent i Norge).

      Ellers finnes det korte og oppdaterte internasjonale sammenlikninger fra OECD om…
      …samlet tysk skattetrykk som andel av BNP:
      https://www.oecd.org/tax/revenue-statistics-germany.pdf

      OECD viser at tysk skattetrykk i 2018 lå på 38,2 prosent av samlet verdiskaping, og dermed nært til OECD-snittet på 34,3 prosent. Høyest var Frankrike med 46,1 prosent, mens Norge var på 39 prosent. Det kan nevnes at skattetrykket i USA var 24,3 prosent.

      …inntektsskatt i Tyskland:
      https://www.oecd.org/tax/taxing-wages-germany.pdf

      Ettersom skatt varierer med inntekt og sivil status, presenterer OECD eksempler.
      En gjennomsnittlig ugift tysk arbeidstaker betalte i 2018 49,5 prosent av inntekten sin i inntektsskatt og betalinger til sosialforsikring. Det er nest høyest blant OECD-landene (Belgia på topp med over 50 prosent). Her lå Norge nær OECD-snittet på 36,1 prosent.

      Håper det er til hjelp!

      Tevje

      Reply

Leave a Reply

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.

%d bloggers like this: