Den tyske sparepolitikken kan være på vei ut

KOMMENTAR: Et Tyskland på kanten av resesjon spør seg selv om den beryktede sparepolitikken må vike.

(tyskpolitikk.no): Verdens fjerde største økonomi krymper. I forrige uke rapporterte det tyske statistikkbyrået om en reduksjon på 0,1 prosent i landets bruttonasjonalprodukt.

Årsaken er en nedgang i tysk industri: i juni var industriproduksjonen 5,2 prosent lavere enn på samme tidspunkt i fjor, mens eksporten lå 8 prosent under fjorårets nivå. Frykten for en mulig tysk resesjon fikk børser kloden rundt til å peke nedover.

Siden 90-tallet har tyskerne ofret lønnsvekst i bytte mot internasjonal konkurranseevne, lav arbeidsledighet og betegnelsen ”Europas økonomiske motor”. Det har gitt dem verdensøkonomiens høyeste handelsoverskudd, men også en avhengighet av internasjonal etterspørsel.

En sårbarhet som nå er blitt tydeligere enn noen gang. Det ser ut til at Tyskland snart vil legge om en sparepolitikk de har klamret seg fast til gjennom flere kriser.

Ubalansert handel medfører ustabilitet

Det er ikke bare den amerikanske presidenten som stiller seg skeptisk til eksport-verdensmesteren over Atlanterhavet.

The Economist argumenterer for at det tyske eksportoverskuddet medfører ustabilitet i verdensøkonomien. Svakere økonomier og stater lånefinansierer forbruket sitt av tyske goder – til ulempe for landets arbeidsplasser og statsfinanser.

Tyskland, på sin side, er avhengig av global etterspørsel – særlig fra Kina og USA – for sin eksportdrevne vekst.

Men investeringer, ordre og bestillinger til Tyskland svekkes når en isolasjonistisk amerikaner er i handelskrig med et saktere gående kinesisk økonomisk tog, og en Boris Johnson ser ut til å lede britene ut i en uordnet Brexit.

Handelsoverskuddet fordeles skjevt og gir lavt forbruk

Et handelsoverskudd avhenger ikke kun av eksporten, men også av mengden som importeres, det vil si forbrukes. Et høyt overskudd betyr også et lavt forbruk til fordel for høy sparing.

I juli understrekte Det internasjonale pengefondet (IMF) at Tyskland har den høyeste formuesulikheten i EU og at mesteparten av denne formuen knyttes til næringsvirksomhet. Der Norge kanaliserer sitt handelsoverskudd, som i hovedsak kommer fra olje- og gassinntekter, inn i Oljefondet, tilfaller tyske bedrifters profitt et mindretall av kapitaleiere.

Disse aksjeeierne bruker ikke sine verdier i Tyskland, men sparer ressursene og investerer dem globalt, skriver IMF, og anbefaler tyske politikere å inkludere flere i den økonomiske veksten. Lønnsmottakerne, som lenge har akseptert lave lønnsøkninger, bør nå få økt kjøpekraft – for eksempel ved omfordeling av skattebyrden.

Tysklands lave forbruk og avhengighet av gode internasjonale konjunkturer får flere og flere og flere økonomer til nå å gå ut mot den berømte tyske sparepolitikken: Die Schwarze Null.

Adjø til det svarte null?

Siden den globale finanskrisen og den påfølgende eurokrisen har Merkels regjeringer bekjent seg Det svarte null.

Statsbudsjettene skal ikke bare være i balanse, altså i null, men en avrundet null skal være positiv, altså svart, og ikke rød. Staten må ha høyere inntekter enn utgifter, ikke ta opp lån eller forgjelde seg, men snarere spare ved å redusere eksisterende gjeld.

Denne sparepolitikken, som kristendemokratene har stått i spissen for, blir begrunnet med at tyske statsfinanser må være romslige i møte med eldrebølgen Tyskland står overfor. Det er en kjent sak at økonomer og politikere tilhørende venstresiden har vært skeptiske til slik sparepolitikk, mens CDU har feiret oppnåelsen av det svarte null som en historisk suksess.

Den mulige resesjonen ser imidlertid ut til å rokke ved det svarte nulls posisjon. Flere næringsvennlige stemmer tar nå til orde for et brudd med den stramme finanspolitikken.

I dagens turbulente økonomiske klima kan trygge Tyskland låne penger til negativ rente: Investorer er villige til å betale den tyske regjeringen for at tyskerne skal betale pengene tilbake en gang i fremtiden.

– Vi lar ganske enkelt penger ligge fritt på bakken, sier Michael Hüther, direktøren for det høyreorienterte forskningsinstituttet Institut der deutschen Wirtschaft.

Inntil i forrige uke ga finansminister og lederkandidat hos SPD Olaf Scholz (bildet over) sammen med Angela Merkel, uttrykk for at det svarte null skulle ligge fast.

Men, på fredag, etter at nedgangen i tysk økonomi ble gjort kjent skal både finansminister og kansler være villige til å ofre den stramme politikken i krisetider og la staten lånefinansiere offentlige prosjekter.

Det kan være slutten på den svarte hule hjørnesteinen i tysk økonomisk politikk.

Bilde: https://www.flickr.com/photos/lemonpixel/

Tevje Hetlelid

Masterstudent i samfunnsøkonomi bosatt i Berlin.

4 thoughts on “Den tyske sparepolitikken kan være på vei ut

Leave a Reply

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.

%d bloggers like this: