CDU/CSU i sin dypeste krise

KOMMENTAR: For bare en måned siden så det ut som om Unionen (CDU/CSU) ville vinne stort ved forbundsdagsvalget i september. Nå er det krise i Angela Merkels parti.

God styring, lavt smittenivå og populariteten til forbundskansler Angela Merkel har lenge gitt CDU/CSU en solid ledelse på opp mot 20 prosent ned til det nest største partiet (oftest die Grünen).

Nå har imidlertid den politiske stemningen snudd, og valget i høst ser ut til å bli helt åpent. På bare en måned har CDU/CSU falt fra 37 til kun 26 prosent, viser en måling fra forsa-instituttet.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Krisen manifesteres også i de historiske valgnederlagene i de tidligere kristendemokratiske høyborgene i Baden-Württemberg og Rheinland-Pfalz. Omtrent seks måneder før valget er Unionen i sin dypeste krise på mer enn 20 år.

Folket begynner å miste tålmodigheten

Ved starten av koronapandemien fikk Tyskland mye internasjonal ros for sin krisehåndtering. Den andre smittebølgen traff imidlertid landet hardt. Det offentlige, økonomiske og kulturelle livet i Tyskland har stått stille siden desember. Kritikken mot regjeringens politikk har vokst, noe som også vises ved at et flertall for første gang er misfornøyd med regjeringens håndtering av pandemien.

Frustrasjonen over vedvarende nedstengning, treg vaksinering, dårlig testkapasitet, samt utestående økonomisk støtte til bedriftene, er stor. I tillegg mangler landet en langsiktig plan for gjenåpningen.

Misnøyen i befolkningen rettes spesielt mot det største regjeringspartiet (CDU/CSU), som stiller med de mest sentrale aktørene i håndteringen av pandemien: forbundskansler Angela Merkel, helseminister Jens Spahn og næringsminister Peter Altmaier.

Mister CDU sin krisekompetanse?

Den føderale regjeringen under Merkel virker stadig mer handlingslammet. Tysklands føderale system tvinger dem til å inngå kompromisser med delstatsregjeringene. Under den første smittebølgen hadde Merkel nok autoritet til å få ministerpresidentene bak seg, noe som førte til enhetlige tiltak og en rask nedgang i smittetallene.

Dette er ikke lenger tilfellet. Mens den føderale regjeringen ønsker å stramme inn, presser de regionale lederne for lettelser. Resultatet er tiltak som ikke virker enhetlige og konsekvente, noe som fører til forvirring og frustrasjon i befolkningen.

Konflikten mellom forbundskansleren og ministerpresidentene begynner å spisse seg til: i det tyske debattprogrammet «Anne Will» på ARD la Merkel massivt press på delstatene for å iverksette strengere tiltak – ellers kan den føderale regjeringen komme til å ta grep.

Jeg tror alle vil at denne pandemien skal overvinnes. Men ikke alle er så illusjonsfrie at dette viruset kan forhandles med, og situasjonen er alvorlig nå, kritiserte Merkel ministerpresidentene i beste sendetid.

Den dårlige krisehåndteringen er dårlige nyheter for partiet som har stilt forbundskansleren i 52 av forbundsrepublikkens 72-år lange historie. CDU er i ferd med å miste sin kjernekompetanse: å gi folk følelsen av at landet ledes trygt gjennom kriser.

Tysklands kristendemokrater ser på seg selv som landets statsbærende parti som står for stabilitet, pragmatisme og gode løsninger. Dette selvbildet begynner nå å sprekke, noe som kan koste partiet kanslersetet.

«Munnbind-affæren»

Som om kritikken mot krisehåndteringen ikke er nok, rammes Unionen i tillegg av en korrupsjonsskandale som i tysker medier omtales som «Munnbind-affæren».

To parlamentsrepresentanter fra CDU og én fra CSU har tjent millioner på å formidle salg av munnbind. Både CDU-partileder Armin Laschet og CSU-partileder Markus Söder fordømmer handlingene på det sterkeste.

Begge partiledere vet at affæren har stort skadepotensial for Unionen. Reaksjonen fra partiene var hard. Etter stort press trakk de tre representantene seg fra Forbundsdagen og ble kastet ut av partiene like etterpå. I tillegg måtte alle representanter komme med en uttalelse om at de ikke har tjent penger på å formidle munnbind. Det er tross alt lite sannsynlig at diskusjonen er over ettersom nye avsløringer kan duppe opp.

Hvem blir Unionens kanslerkandidat?

Armin Laschet vil gjerne bli Merkels etterfølger, men han sliter på målingene. De to tapte delstatsvalgene har svekket hans posisjon i partiet. Før han eventuelt kan ta kampen om kandidaturet, må han ordne opp i munnbind-affæren.

Men alt tyder fortsatt på at Laschet kommer til å bli Unionens kanslerkandidat. Basert på partilogikken og maktbalansen mellom CDU og CSU, kan ikke Laschet fratas sitt kandidatur hvis han virkelig vil. Han må bli kanslerkandidat fordi han ellers har liten sjanse til å forbli partileder. Dette har også noe å gjøre med CDUs selvtillit.

Striden om kanslerkandidaturet destabiliserer Unionen. I lys av dårligere målinger vokser støtten til Bayerns statsminister Söder. Men det er lite sannsynlig at Söder ønsker å bli kanslerkandidat dersom Unionens valgutsikter forverres. Det er lite trolig at 54-åringen ønsker å bli den tredje CSU-politikeren som mislykkes i kampen om kanslerskapet.

Et flertall uten CDU/CSU er mulig

I Baden-Württemberg kan den grønne ministerpresidenten Winfried Kretschmann velge mellom en grønn-svart regjeringskoalisjon med CDU og en «trafikklyskoalisjon» med SPD og FDP. En slik regjeringskoalisjon har allerede eksistert i Rheinland-Pfalz, og delstatsregjeringen til ministerpresident Malu Dreyer ble nylig gjenvalgt.

Unionens skrekkscenario er blitt en realitet: det er igjen mulig å danne flertall uten dem. Selv om Unionen har gjort dårlige valg de siste årene, har de nesten alltid vært den sterkeste politiske kraften. Dette har gitt CDU/CSU en strategisk fordel ved at det ikke var mulig å danne en regjering uten dem.

Med de nylige valgnederlagene er myten om Unionens uovervinnelighet borte. Unionen er redd for at dette kan føre til en nedadgående dynamikk der de ikke vil klare å snu den politiske stemningen til deres fordel.

Miljøpartiet die Grünen og Unionen nærmer seg hverandre på meningsmålingene. Det er særlig misfornøyde velgere fra Unionen som går over til det grønne partiet. En trafikklyskoalisjon med de Grønne, SPD og FDP har ifølge en måling plutselig flertall. At Unionen vil miste makten etter 16 år, virker ikke lenger usannsynlig.

Laschet oppsummerte situasjonen mandag etter valgdagen slik: «Det er ikke gudgitt at vi vil stille den neste kansleren. Vi må kjempe».

Foto: https://www.flickr.com/photos/haikus/2940728637/

Leave a Reply

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.

%d bloggers like this: