Brexit-forlengelsen kan ødelegge for Europavalget

KOMMENTAR: Merkel burde hørt på Macron. Brexit-debatt har tatt over ordskiftet i den europeiske valgkampen.

(tyskpolitikk.no): Tidlig torsdag 11. oktober ble de gjenværende 27 EU-landene enige om å gi Theresa May seks nye måneder på å overbevise det britiske underhuset til å inngå den fremforhandlede utmeldingsavtalen mellom EU og Storbritannia.

Etter at May skal ha tryglet om en forlengelse, som i utgangspunktet gikk ut 12. april, fortsatte de øvrige 27 europeiske statslederne diskusjonen over en bedre middag.

Ifølge Financial Times skal den franske presidenten Emmanuel Macron ha påtatt seg rollen som “bad cop”. Med sine visjoner om en fornyelse av det europeiske samarbeidet som bakteppe mener Macron det er bedre å la britene forlate EU uten en avtale, enn at Theresa May og co skal få fortsette å ødelegge arbeidet med reform av unionen.

På andre siden av bordet tok Angela Merkel rollen som “good cop”. Med den irske statsministeren Leo Varadkar ved sin side skal den tyske forbundskansleren ha lagt vekt på at  “Soft Brexit” fortsatt vil være lønnsomt for samtlige land med økonomiske interesser i Storbritannia, og at det fortsatt er mulig for den britiske statsministeren å overbevise enten Jeremy Corbyn, eller kollegene i det konservative partiet til å si “ja” til den fremforhandlede avtalen. 

Tre retter senere ble resultatet en forlengelse av fristen frem til 31. oktober. Ifølge Der Spiegel (16/2019) er fristen et kompromiss mellom Macron og Merkel, hvor Macron ønsket “Hard Brexit” nå, mens Merkel opprinnelig skal ha ønsket å gi May hele 2019 på å forhandle på hjemmebane med Labour-lederen Jeremy Corbin.

Paradoksal valgdeltakelse

23. til 26. mai går over 400 millioner europeere til urnene, for å velge nye representanter til Europaparlamentet i Brüssel. Europaparlamentet er unionens viktigste lovgivende organ, og er tyngdepunktet for politisk virksomhet i det felleseuropeiske samarbeidet.

Foreløpig innebærer den nylig avtalte fristforlengelsen at Storbritannia skal delta i Europavalget, selv om det britiske folk allerede i juni 2016, for snart tre år siden, bestemte at de ikke lenger ønsker å være medlem av EU.

Utenom det paradoksale ved at britene skal velge nye menn og kvinner til å delta i det daglige arbeidet i en instutisjon de ønsker å forlate, er det svært sannsynlig at de valgte representantene vil gjøre det enda verre for kommisjonen å finne flertall til å drive frem konkret politikk. 

Ifølge den tyske finansavisen Handelsblatt gir meningsmålinger allerede oppslutning på over 15 % til Nigel Farage sitt nyopprettede Brexit-parti, ett fattig prosentpoeng svakere enn Theresa Mays konservative parti. I tillegg får høyrepopulistene i UK Independence party (UKIP) 14 % av stemmene.

Opprinnelig skulle Storbritannia ut av EU allerede 29. mars. Raskt ble fristen forlenget til 12. april. Forrige uke sa Merkel, Macron og de 25 andre statsoverhodene “ja” til seks nye måneder med uvisshet. Hvem vet, kanskje fristen blir utsatt enda en gang? Jo lenger det ventes, jo større avtrykk får Nigel Farage, og hans medsammensvorne, satt sitt preg på Europaparlamentet.

Forlengelsen kan ødelegge for valgkampen

For de øvrige 27 landene er det derimot enda verre at britenes deltakelse i Europavalget ødelegger ordskiftet de kommende ukene, som igjen kan påvirke den endelige sammensetningen i parlamentet etter 26. mai.

Den ungarske statsministeren Viktor Orbán har allerede vist at europeiske medier gir langt større spalteplass til kontrovers og polarisering, enn til proeuropeiske tiltak om reform og integrasjon.

Så langt har valgkampens store snakkis vært hvorvidt den konservative partigruppen EPP (Det europeiske folkepartiets gruppe), med partier som tyske CDU (Chrstilich Demokratische Union) og spanske Partido Popular, skal kvitte seg med Orbáns parti Fidesz.

Uansett hvor mye Emmanuel Macron har kjempet for debatt om EU-reform, har mediene prioritert Viktor Orbán og Brexit. Selv om Brexit definitivt kan relateres til spørsmålet om europeisk integrasjon, er det mye som taler for at Brexit-debatten bidrar til Brüssel-forakt fremfor nysgjerrighet om konkret politikk.

Ifølge Frankfurter Allgemeine Zeitung er Brexit allerede det temaet flest tyskere bryr seg om. Avisen kan samtidig fortelle at de aller fleste tyskere holder kommende kommunalvalg for langt viktigere enn valget av nye representanter til Europaparlamentet.

I 2014 gikk bare 42 % av de stemmeberettigede i Europa til urnene for å velge nye kandidater, noe som kan klandres for å være et demokratisk problem i seg selv. Det hjelper neppe på fremmøte at svært få europeiske borgere vet hvem eller hva de faktisk stemmer på.

Merkel burde hørt på Macron

Angela Merkels forsonende fremgangsmåte har høstet lovord og respekt over en hel verden. Som “det liberale vestens siste forsvarer”, som amerikanske New York Times døpte kansleren i 2016, har Merkel for alvor tatt på seg rollen som den samarbeidsvillige, i møte med franske, italienske, amerikanske, russiske og kinesiske kamphaner(med trykk på haner).

Det kom derfor ikke som noen overraskelse at Merkel tok ansvar som “good cop” ovenfor Theresa May, og at hun ønsket å gi britene den tiden de trenger til å ordne opp i kaoset på hjemmebane. Det er likevel mye som taler for at den tyske kansleren skulle valgt en hardere tone.

Selv om en hardere linje, og med det en kortere frist, på kort sikt kan virke konfliktskapende, kan britenes deltagelse i Europavalget få store konsekvenser helt frem til valget i 2024.  

På tross av at Merkel og hennes kristendemokratiske parti foreløpig bare har sagt “tja, kanskje” til Macrons mange reformforslag, er de konservative tyskerne opptatt av et velfungerende EU, som kan gagne deres rolle som Europas største økonomi. Dersom temaet Brexit dominerer den kommende valgkampen er det langt fra sikkert Merkel og co får muligheten til å følge opp Macrons bønn om reform.

Bedre blir det heller ikke at den sosialdemokratiske partigruppen også ser ut til å tjene på Brexit, da britiske Labour ser ut til å knuse det konservative partiet til Theresa May, ifølge Süddeutsche Zeitung

Antagelig håper Angela Merkel at fristforlengelsen skal føre til et britisk nyvalg, eller en ny folkeavstemning om Brexit. Det er heller ikke fullstendig umulig at det britiske underhuset klarer å enes i god tid før 23. mai, som vil innebære et Europavalg uten deltakelse fra Storbritannia.

De færreste har derimot troen på at britene skal klare å ordne opp i sit eget rot allerede nå, og at Theresa May virkelig trenger tiden frem til 31. oktober. I så fall er det mye som taler for at Angela Merkel burde gått med på kravene til Emmanuel Macron.

Foto: https://www.flickr.com/photos/elyseefr/

Erik Rustad Markussen

Erik Rustad Markussen er redaktør for tyskpolitikk.no. I tillegg studerer han jus ved Universitetet i Oslo. Han har tidligere vært frilansjournalist for procycling.no, studentpraktikant på den norske ambassaden i Berlin, og arbeidet for rettshjelpsorganisasjonen Jussbuss.

Leave a Reply

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.

%d bloggers like this: