Armin Laschet – best egnet til å samle et splittet parti

KOMMENTAR: Derfor er Nordrhein-Westfalens ministerpresident favoritt.

(tyskpolitikk.no): – Landet vårt trenger mer samhold, først og fremst mer tillit. Man må vise, at det å regjere er noe man vil og ikke går på jobb hver morgen og spør seg “når tar koalisjonen endelig slutt”, og vi kan og må samle dette landet igjen. Derfor ønsker jeg å kandidere som partileder for CDU.

Slik lanserte Armin Laschet sitt kandidatur til å overta som partileder i et vaklende CDU (Christlich Demokratische Union). Dette gjorde den nåværende ministerpresidenten sammen med Tysklands helseminister Jens Spahn, som på sin side kunngjorde at han stiller som nestlederkandidat sammen med Laschet. Dermed er en av kandidatene fra partiledervalget i 2018 ute av kampen.

Med sitt ønske om å samle landet profilerte Laschet seg med en gang som en kandidat som ønsker å favne bredt. 59-åringen har inntil nå unngått å tilordne seg en av partiets fløyer, og burde dermed ha gode muligheter til å samle bred støtte.

Duoen er derfor å regne som favoritter når CDU i slutten av april skal velge ny partileder. Mens Laschet har vist at han kan samle ulike strømninger som regjeringssjef i Tysklands mest folkerike delstat, kan Spahn tiltrekke seg mer konservative stemmer. Det er ingen hemmelighet at denne gruppen har følt seg neglisjert under Merkel.

– Armin Laschet og hans nestlederkandidat Jens Spahn går inn som favoritter mot det ekstraordinære landsmøtet 25. april. Laschet kan få det til med die Grünen, Spahn er fan av Østerrikes konservative kansler Sebastian Kurz, argumenterer Sebastian Fischer i Spiegel.

Særlig punktet med die Grünen er sentralt, ettersom svært mye tyder på at en koalisjon mellom kristendemokratene og miljøpartiet vil bli en realitet etter neste forbundsdagsvalg.

Merz i strupen på Laschet

Samme dag lanserte ringreven Friedrich Merz sitt kandidatur, og brukte anledningen til å gå til angrep på duoen Laschet/Spahn.

– For CDU handler dette om å velge mellom kontinuitet og fornyelse. Jeg står for fornyelse. Partiet står ved et veiskille, uttalte 64-åringen på sin pressekonferanse. Dermed klarte mannen fra Sauerland i Nordrhein-Westfalen (NRW) med én gang å profilere som en langt mindre samlende kraft enn sin hovedkonkurrent.

Den utdannede advokaten ledet CDU/CSUs fraksjon i den tyske forbundsdagen tidlig på 2000-tallet, men gikk over til finansindustrien etter at han havnet i kulden hos daværende partileder Angela Merkel.

Da samme kvinne kunngjorde at hun ikke ville stille til nyvalg som partileder i 2018, gjorde finansmannen comeback i politikken. Med knapp margin måtte den konservative 64-åringen se seg slått av mer moderate Annegret Kramp-Karrenbauer (AKK).

Merz har allerede vist seg som en splittende figur da han stadig vekk gjorde livet surt for den avtroppende partilederen. Det hjelper heller ikke at die Grünen foretrekker et samarbeid med Laschet.

– Ordet som kan koste Friedrich Merz alt

Mot slutten av sin pressekonferanse ble Merz spurt om “hans svar på problemet med høyreradikalisering er et sterkere fokus på klankriminalitet, grensekontroller osv, og hvis ikke, hva er det da?”. “Ja, det er svaret”, kom det fra kristendemokratenes lederkandidat, noe han i etterkant har høstet sterk kritikk for.

– Dette svaret kan komme til å koste Merz alt, skriver Stephan-Andreas Casdorff i Berlinavisa Tagesspiegel.

– Etter denne setningen vet vi at ikke bare Merz’ selvangivelse, men også Merz’ strategi mot høyreekstremisme passer på en ølbrikke, skriver Lenz Jacobsen i Zeit Online, en setning som spiller på en tidligere uttalelse fra Laschet’s utfordrer fra 2003, om at selvangivelsen bør kunne passe på en ølbrikke.

Svaret tydeliggjør to av den tidligere finansmannens hovedproblemer. I sitt forsøk på å profilere seg som en politiker som gir korte, tydelige svar, blir disse ofte for korte og lettbeinte. For det andre klarer ikke den tapende kandidaten fra 2018 å skjule at hans hovedstrategi for å bekjempe AfD (Alternative für Deutschland) er å nærme seg det høyreradikale partiet.

– Merz burde roe seg ned et par hakk

Armin Laschet har ikke bare sikret seg helseminister Spahn på sin side. Også Schleswig-Holsteins ministerpresident Daniel Günther uttrykte onsdag sin støtte til NRWs ministerpresident i et intervju med radiokanalen Deutschlandfunk.

– Det ville kanskje vært bra for partiet om Merz hadde roet ned tonen et par hakk, sa Günther om 64-åringens utspill mot Laschet og Spahn.

Å kandidere med Jens Spahn som sin nestlederkandidat kan fort vise seg å være et sjakktrekk for Laschet. Helseministeren var en av de tre kandidatene i 2018 og tilordnes ofte, sammen med Merz, den mer konservative fløyen hos kristendemokratene. Ved å knytte 39-åringen til seg har ikke Laschet bare fjernet en konkurrent, men kan også sikre seg viktige, konservative stemmer.

– Merz sitt problem er at han ikke framstår som en lagspiller. Nå er det to mot én, team mot solist, sier Kristin Schwietzer i en kommentar for ARD.

– Balanserer mellom ulike interesser

Armin Laschets kanskje største styrke er at han siden 2017 har ledet Tysklands mest folkerike delstat NRW, hvor 59-åringen har vist seg som en samlende leder.

– Laschet klarer å fungere som en balanserende kraft mellom ulike interesser. Han er likt hos både FDP (Freie Demokratische Partei, red. anm.) og die Grünen, skriver Michael Schlieben i Zeit Online.

Å lede et parti er likevel noe annet enn å lede en delstat. Den joviale ministerpresidenten er heller ikke veldig godt kjent utenfor NRWs grenser. Likevel burde mannen fra Aachen ha gode muligheter til å bli AKKs etterfølger i partilederstolen.

– De (Laschet og Spahn, red. anm.) kjenner partiet, de har flere muligheter til å nå ut til partiets stemmeberettigede medlemmer, fortsetter Schlieben i Zeit Online.

Mens Laschet ofte framstår som jovial og jordnærer, virker Merz gjerne litt streng og arrogant. Samtidig må det nevnes at sistnevntes retoriske egenskaper regnes for å være hakket bedre enn førstnevntes.

Selv om Merz ligger bedre an på meningsmålingene, står Laschet og Spahn bedre posisjonert innad i partiet. Det er det som er avgjørende når stemmene skal telles opp på det ekstraordinære landsmøtet i april.

Utfordres av tidligere miljøminister

Tredjemann som kan ende opp som ny CDU-leder er mindre kjente Norbert Röttgen, som kunngjorde sitt kandidatur allerede forrige uke.

54-åringen var fra 2009 til 2012 minister for miljø, naturvern og reaktorsikkerhet under Angela Merkel, men ble presset ut av regjeringen etter at han tapte delstatsvalget i NRW for åtte år siden.

– Den andre personen i mitt team skal være en kvinne, twitret utfordreren samme dag som Merz og Laschet lanserte sine kandidatur. Dermed ble fingeren rettet mot et ømt punkt i partiledervalgkampen, nemlig mangelen på kvinnelige kandidater. I skrivende stund er det fortsatt ikke offentliggjort hvem Röttgens medkandidat blir.

Den tidligere miljøvernministeren tilordnes ofte partiets mer liberale fløy, og ligger bedre an på meningsmålingene enn Laschet. Likevel levnes mannen fra Meckenheim, også det i NRW, små sjanser mot sine to motkandidater.

Det er problematisk for CDU at alle tre lederkandidatene er menn fra Vest-Tyskland. Uansett hvem som stikker av med seieren, vil vedkommende få den krevende oppgaven med å samle et splittet parti i fanget. Vinneren må også finne seg i å spille andrefiolin bak forbundskansler Angela Merkel fram til 2021.

Hvem som får utfordringen avgjøres på et ekstraordinært landsmøte 25. april.

Foto: Skjermdump https://www.youtube.com/watch?v=oVq-In-YDkI

Einar Haarr Dyvik

Einar Haarr Dyvik studerer statsvitenskap ved Albert-Ludwigs-universitetet i Freiburg. Tidligere praktikant ved den norske ambassaden i Berlin. Skribent for tyskpolitikk siden oppstarten i 2017.

Leave a Reply

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.

%d bloggers like this: