30 år etter murens fall skal «gjenforeningsskatten» bort

278 representanter sa «nein», likevel vedtok Forbundsdagen at bare de rikeste skal betale Tysklands mest berømte skatt fra og med 2021.

(tyskpolitikk.no): Årets høst markerer 30 år siden murens fall. Torsdag forrige uke feiret Angela Merkels regjeringskoalisjon jubileet med en delvis avskaffelse av Tysklands mest omdiskuterte skatt, der Solidaritätszuschlag.

Solidaritetspåslaget er på folkemunne kjent som «Soli» og er en velkjent, beryktet og myteomspunnet statsinntekt.

Soli er en flat ekstraskatt som i dag fungerer på følgende måte: 5,5 prosent av skattebetalerens opprinnelige skattesum legges til samlet individuell skatt og tilskrives føderalstaten.  For 2018 innebar dette totalt 18,9 milliarder euro ekstra for forbundsregjeringen (av en total skattesum på 776,3 milliarder euro, vel å merke).

Det er likevel flere etablerte sannheter knyttet til Soli som ikke er helt presise.

Fra Gulfkrig til finansiering av gjenforening – Hva er Soli?

For det første er det flere som tror skatten betales utelukkende av vest-tyskere i solidaritet med de fem mindre utviklede DDR-delstatene. Dette er feil, ettersom skatteytende innbyggere bosatt i Brandenburg, Mecklenburg-Vorpommern, Sachsen, Sachsen-Anhalt og Thüringen også er solidaritetspliktige.

I tillegg er påslaget ikke øremerket til gjenoppbygging av øst. Soli er en pur føderal skatt, hvis midler føderalregjering selv velger å prioritere. Føderalstaten har hatt – og har – riktignok store kostbare prosjekter forbundet med utviklingen av Øst-Tyskland, men midlene hentes fra samlede statsinntekter.

En tredje misforståelse angår solidaritetens opphav. De fleste i dag kjenner Soli som en skatt forbundet med tysk gjenforening. Dette er for så vidt riktig, men likevel ikke utfyllende. Det var CDU-politker Helmut Kohls regjering som i 1991 introduserte solidaritetspåslaget for første gang; da med mål om å styrke de føderale statsfinansene på bakgrunn av den såkalte «utviklingen i Midtøsten, Sørøst- og Øst-Europa, og i de nye tyske delstatene».

Med dette mente regjeringen først og fremst Gulfkrigen mellom Irak den USA-ledede koalisjonen fra 1990 til 1991. Tyskerne, med sine restriksjoner på krigsinvolvering, bistod ikke med personell, men skulle dekke opp mot 20 prosent av koalisjonens kostnader. I tillegg forventet man at de nye statene i Øst-Europa ville behøve bistand etter Sovjetunionens fall.

Det var altså umiddelbar hendelse med krig i Midtøsten og en ekstraordinær situasjon med nye europeiske naboer som lå til grunn for solidaritetspåslaget. Derfor skulle også skatten være et unntak: Påslaget, som den gang lå på 7,5 prosent av skattesummen, skulle gjelde bare for åene 1991 og 1992.

Men den føderale regjeringen innså etter hvert at ekstra ressurser var nødvendige for å fullbyrde tysk samling. Dermed ble solidaritetspåslaget gjeninnført i 1995 og en gjenforeningsskatt etablert. Siden har den innbrakt hele 275 milliarder euro til statskassen.

Merkels forslag: Soli for landets rikeste

I tråd med sin koalisjonsavtale fra 2017 la regjeringen, bestående av CDU/CSU og SPD, frem sitt lovutkast for forbundsdagen torsdag forrige uke. Forslaget innebar at 90 prosent av dagens betalere fra og med 2021 slipper å se Soli på skatteseddelen. Det er bare de 10 prosent med høyest inntekt som skal fortsette å betale.

Og med dette vil Tysklands regjering i 2021 ha 10,9 milliarder euro mindre å rutte med.

Selv om de færreste i utgangspunktet er tilhengere av Soli møtte regjeringen stor motstand i parlamentet. Hele spekteret av miljøpolitikere, liberale, høyrepopulister og ytre venstre var negative til SPD-finansminister Olaf Scholz’s argumenter, og regjeringens 369 ja-stemmer møtte 278 «nein».

Når det er sagt, er det likevel ingen enig opposisjon.

Høyrepopulistenes og de liberales «Nein»: Bort med hele skatten

Markedsvennlige FDP og leder Christian Lindner har de siste årene ført an kampen mot gjenforeningsskatten, men grunngir forrige torsdags «nein» med ønske om å fjerne hele skatten og ikke bare deler av den. Partiet selv, som ønsker mindre statlig involvering i økonomi og dagligliv, understrekte etter avstemmingen at de utøver «massiv kritikk» mot den uferdige fjerningen.

Populistene i AfD deler synspunkt med FDP i denne saken og mener en gjenforeningsskatt har utspilt sin rolle, ikke er legitim, sågar er grunnlovsstridig – en ekstraordinær skattebyrde på innbyggerne skal ikke kunne forlenges.

Ytre venstre og de grønne  ønsker større skattereform

På forrige ukes samme nei-side, men i ganske motsatt hjørne, stod venstrepartiet Die Linke. Sosialistene mener solidaritetsskatten henter inn inntekter fra de rikeste og, i fravær av bedre alternativer, styrker statens rolle i omfordeling av ressurser i samfunnet.

Da de i forrige uke stemte mot regjeringens opplegg var det fordi forslaget var et skattekutt som ikke innebar tilsvarende finansiering til å dekke opp for de offentlige inntektene. Sosialistene ønsker grunnleggende skattereform og mener at solidaritetsskatten bare kan avskaffes om man innfører høyere skattesatser på formue, arv og finansvirksomhet.

Her finner de røde sympati hos miljøpartiet Bundnis 90/Die Grünen, som mente den aktuelle utfasingen av Soli ikke gir mening: Flere bedrifter må fortsette å betale, mens skatteytere med lave inntekter knapt vil merke noen forskjell.

Finanspolitisk talsperson Lisa Paus lanserte til og med Soli-utfasing og skatt som et hovedtema til neste parlamentsvalg og ønsker debatt om et samlet tysk skattesystem. For Paus er det ikke nødvendigvis å bevare solidaritetspåslaget som gjelder, men å tenke over dagens situasjon hvor de økonomiske ulikhetene i Tyskland øker.

Og et miljøparti med 21,5 prosent på meningsmålingene kan raskt sette agendaen frem mot 2021.

Foto fra parlamentsavstemming ved en annen anledning.

Fotograf Simone M. Neuman for Deutscher Bundestag, Ordnungsnummer 3633085.

Tevje Hetlelid

Masterstudent i samfunnsøkonomi bosatt i Berlin.

Leave a Reply

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.

%d bloggers like this: